Eyvind Hellstrøm er en pussig skrue. Det er hva jeg tenker her jeg står og blar i kokeboka hans «Iskremfabrikken». Hellstrøm startet sin karriere i onkelens iskremfabrikk i Moss, og siden har han vært svak for iskrem i ulike varianter. Det merket jeg også de gangen jeg fikk spise på Bagatelle. Både olivenolje-is og løk-is har vært på menyen her. Etter at jeg kjøpte meg en enkel, liten iskremmaskin på Jernia i sommer til 998 kroner har jeg komponert egne oppskrifter, og latt meg inspirere av Hellstrøm. Det er tid for å teste Øl-iskrem. Ingredienser: Kokte hermetikkbokser, nøtter, mørkt øl, rosmarin, egg sukker og melk. Ikke akkurat en «walk in the park».
Først må jeg bestemme meg for hva slags øl jeg skal bruke. Uten å ha smakt øl-iskrem før så må jo nødvendigvis valg av øl prege desserten kraftig. Men siden det er mørkt ute, det begynner å lukte litt vinter så velger jeg en Guinnes. Guinnes elsker jeg på høsten. En billig måte å komme seg til Dublin på, uten å dra dit.
Det er tre komponenter i desserten. Foruten selve øl-iskremen skal det være en slags knekk på tallerekenen og en saus laget av Vikingmelk. Jeg velger å starte med knekken. Først tar jeg 30 gram med pistasj-nøtter, finhakker disse og rister dem på 160 grader i ovnen til de er passe sprøe. I panna har jeg to spiseskjèer med sirup, og varmer denne opp til karamell. Så tilsetter jeg 50 gram rørossmør. Oppi denne blandingen har jeg 70 gram med opprevet rugbrød, en rosmarinkvist, nøttene og 30 gram hakkete rosiner. Så lar jeg det hele koke bittelitt i panna. Når jeg kjenner det begynner å lukte bittelittegranne bittert hiver jeg greia ut av panna og over på et bakepapir, og setter dette ut på balkongen til kjøling.
Så, så var det sausen da. Dumme meg, jeg skulle selvsagt begynt med den. Men, men det er fortsatt lenge til middag. For denne sausen tar tre timer å lage. Fordelen er at det aldri har vært mer sant at noe lager seg selv. Jeg må lese det Hellstrøm skriver i oppskriften mange ganger for å tro det jeg ser. Men det kan ikke forstås annerledes enn at jeg skal putte en hermetikkboks med Viking-melk i en kjele med vann, slik at vannet dekker boksen helt. Så skal altså denne boksen, uåpnet, koke i vannet i tre timer. Jeg tar boksen oppi, fyller på vann og håper det beste. Kan ikke så mye om fysikk, men trodde lenge at dette virkelig skulle eksplodere. Men det gikk fint. Boksen sto under vann og putret i tre timer.
Nå er det isen som skal lages. Først tar jeg 2,5 dl. Guinnes øl og blander med 2,5 dl. fløte. Så koker jeg dette opp, mens jeg passer på kjelen. Det er og blir irriterende med vulkanlignende utbrudd fra slike fløte/melkeblandinger. Så tar jeg 5 eggeplommer og blander med 100 gram sukker, og pisker dette med hjulvispen. Ja, jeg sa hjulvisp. Den har i mitt kjøkken kommet til heder og verdighet igjen. Mindre styr og tjas enn moderne maskiner, og veldig rask og lett å holde ren. Når jeg har en luftig eggedosis heller jeg øl-fløte-blandingen over eggedosisen under omrøring. Så er det tilbake i kjelen med hele is-smelten. (Det er navnet på iskrem-røren). Nå skal denne varmes opp til 80 grader. Ikke over, og ikke under. Når dette er gjort, setter jeg smelten til kjøling ute på balkongen sammen med knekken som står til kjøling.
Tre timer senere fisker jeg boksen med Vikingmelk ut av kjelen, og setter også denne til kjøling. Når den langt utpå kvelden er romtemperert åpner jeg den, og kjenner en fantastisk lukt av karamellisert melk. Det lukter en blanding av smørbukk og risgrøt. Herlig. Men konsistensen er ikke slik jeg håpet. Den er altfor tyntflytende i forhold til bildet i Hellstrøms kokebok. Jeg har en mistanke om at vannet ikke har dekket hele boksen skikkelig i hele koketida. Neste gang skal jeg sørge for mer vann, og enda lenger koketid. For denne desserten skal gjentas.
Når jeg legger opp lager jeg en sirkel av saus i midten av tallerkenen, med en kule øl-iskrem oppå. Rugbrød-knekken brekkes opp og strøs utover desserten.
Samboeren konkluderte med at dette smakte gourmèt-restaurant. Ballansen mellom øl-iskremen, som hadde en udefinert søt-bitter smak og rugbrød-knekken ble en smak som jeg ikke har kjent før. Men fy flate så godt. Det bokstavelig talt smelter og smeller i munnen på samme tid. Den karamelliserte Vikingmelken er god til, men den ville nok blitt bedre om den hadde vært tykkere. Det blir den neste gang! For en neste gang blir det. Jeg lover, og dere skal få referat.
25. oktober 2011 at 23:30
Prøv søt kondensert melk i stedet for Vikingmelk, så skal du se det kanskje blir bedre 🙂 Vikingmelk har egentlig for lite sukker i seg til å bli skikkelig dulche de leche. Du får søt, kondensert melk i det vi gjerne kaller «velassorterte dagligvarebutikker», f.eks. Centra, Ultra eller Ica Maxi 🙂
26. oktober 2011 at 00:03
Så bra! Takk for tips 🙂 Har fått tips om det samme fra folk på twitter. Og i området jeg bor kryr det viss av slik søt, kondensert melk. De finnes visst også i fullt monn i innvandrerbutikker.
Dette skal testes.
26. oktober 2011 at 15:47
Bra blogg, Anders!
Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til VG Nett!
Er det noen som har tips om gode blogger jeg bør anbefale så send meg en link på magne.antonsen [@] vg.no Vil du ha flere tips om gode blogger kan du følge Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg
26. oktober 2011 at 16:07
Tusen takk for det, Magne! Det satte jeg pris på å høre 🙂
26. oktober 2011 at 15:51
Skikkelig tabbe av Hellstrøm og Co det med Vikingmelken. Samme feilen i en paioppskrift i en av kokebøkene til Jamie Oliver. Det viser bare at oppskriftene ikke er kvalitetssikret. Litt flaut for Hellstrøms del. Vikingmelk kan ikke kokes tykk…
26. oktober 2011 at 16:07
Det var da interessant. Har fått tips i etterkant om å bruke andre typer kondenserte melker. Som blant annet finnes i innvandrerbutikkene her jeg bor. Uansett, god saus skal det bli!
26. oktober 2011 at 16:49
Hei!
Maatte bare si at jeg ble helt paff naar jeg leste dette! Ser saa sinnsykt morsomt ut, faar lyst til aa prove det selv (men da maa jeg forst skaffe meg en iskrem maskin, og i tillegg finne en maate aa bli kvitt lakoste intolleranse paa), men skal viderefore oppskriften videre.
Jeg provde grapefuirt og gin sorbet paa «la cave» franske restaurant i Dublin for noen uker siden og det var virkelig en smaksopplevelse, saa det er klart at vi er alfor sjenerete naar det gjelder det med iskrem (sjokolade, vanilje, jorbear og kanskje krokan?)
kjempe artig oppskrift, haaper at du kommer med flere kulinariske oppfinnelser!
26. oktober 2011 at 17:19
Ja, det kommer mer 🙂 Grapefrukt og gin hørtes godt ut også! Har du prøvd rosmarin-sorbèt med St.Hallvard likør? Du tar sukkerlake (50% sukker og 50% vann) og så har du oppi noen kvister rosmarin, alt etter hvor sterk du vil ha den. Så lar du det stå og trekke i en halvtimes tid. Så siler du av rosmarinen, tilsetter litt St-Hallvard likør. Putt i fryseren. Enjoy!
26. oktober 2011 at 19:08
Her skulle jeg til å kommentere det med vikingmelken, men ser jo at andre har gjort det før. Ellers er det lurt å bruke noe vi nordmenn er altfor ukjente med; trykkokern. Funker mye bedre enn å drive og koke i timesvis i vanlig gryte.
Har du prøvd jorbær med basilikum? Absolutt verdt det 😉
26. oktober 2011 at 22:45
Jeg har laget jordbærsuppe med basilikumsorbèt. Også det en Hellstrøm-oppskrift. Men jeg vet ikke hvordan du har laget jordbær med basilikum? Tips mottas med takk 🙂 Trykkoker, ja det har jeg aldri prøvd. Kjøkkenet mitt er i minste laget til altfor mye utstyr. Men kanskje jeg skulle prøve en trykkoker en gang ;-o
26. oktober 2011 at 19:40
Det der problemet med Vikingmelk har jeg også opplevd, men i en annen sammenheng. Vikingmelk har ikke nok fettinnhold, hvis jeg husker rett. Dersom du tar en kondensert melk som har høyere fettprosent, dekker helt med vann i en kjele og småkoker i 1 time får du et kjempegodt pålegg! Minner om Hapå, men mye bedre. Kjempegodt på Digestive kjeks – som en søt dessert.
26. oktober 2011 at 22:28
Øl blandet med melk, faktisk. Det har jeg ikke lyst til å prøve noensinne 🙂
26. oktober 2011 at 22:39
Ikke melk, men fløte 🙂 Skepsisen var stor hos meg også. Overraskelsen ble stor over hvor godt det faktisk var.
Men for all del, det er et fritt land.
26. oktober 2011 at 23:22
Guinness-is! 🙂
Min irske kjære ville nok likt dette ja.
Kan jeg komme unna å bruke iskremmaskin?
Har lest om tilbereding av is der man har alt i en bolle, putter i frysa, men passer på å vispe litt innimellom…?!?
Skulle du trenge inspirasjon til is er det visst et sted i Venezuela som har rekord i antall iskremsmaker. Ikke alle jeg har hørt om virker fristende 😀
27. oktober 2011 at 07:57
Hver gang jeg prøver å lage iskrem med eggeplommer i, så smaker det bare egg av isen. Er det noen som vet hvordan jeg kan unngå det?
20. november 2011 at 14:33
Interessant!
Smakte nettopp «underlig jul» fra Nøgne Ø, et veldig godt, nesten gløgg-aktig mørkt øl. Aner du om det kan gjøre seg i en slik oppskrift, i en julevariant av desserten?
7. desember 2011 at 01:18
Forskjellen på melketypene er at søt, kondensert melt på engelsk kalles «condensed milk» mens Vikingmelk og lignende er det man på engelsk kaller «evaporated milk». Det skjer veldig mange tabber i oversettelsen av disse.
5. januar 2014 at 12:09
[…] og Jan Hellstrøms bok «Iskremfabrikken» ble jeg iskremfrelst. Det har blitt laget øl-is, rosmarin-is, basilikumssorbèt i jordbærsuppe, ingefær-is, parmesan is til asparges for å nevne […]