Øl-iskrem med kokt hermetikkboks

Eyvind Hellstrøm er en pussig skrue. Det er hva jeg tenker her jeg står og blar i kokeboka hans «Iskremfabrikken». Hellstrøm startet sin karriere i onkelens iskremfabrikk i Moss, og siden har han vært svak for iskrem i ulike varianter. Det merket jeg også de gangen jeg fikk spise på Bagatelle. Både olivenolje-is og løk-is har vært på menyen her. Etter at jeg kjøpte meg en enkel, liten iskremmaskin på Jernia i sommer til 998 kroner har jeg komponert egne oppskrifter, og latt meg inspirere av Hellstrøm. Det er tid for å teste Øl-iskrem. Ingredienser: Kokte hermetikkbokser, nøtter, mørkt øl, rosmarin, egg sukker og melk. Ikke akkurat en «walk in the park».

Øl-iskrem, etter oppskrift fra Eyvind Hellstrøm (Foto: Kristin Aafløy Opdan)

Først må jeg bestemme meg for hva slags øl jeg skal bruke. Uten å ha smakt øl-iskrem før så må jo nødvendigvis valg av øl prege desserten kraftig. Men siden det er mørkt ute, det begynner å lukte litt vinter så velger jeg en Guinnes. Guinnes elsker jeg på høsten. En billig måte å komme seg til Dublin på, uten å dra dit.

Det er tre komponenter i desserten. Foruten selve øl-iskremen skal det være en slags knekk på tallerekenen og en saus laget av Vikingmelk. Jeg velger å starte med knekken. Først tar jeg 30 gram med pistasj-nøtter, finhakker disse og rister dem på 160 grader i ovnen til de er passe sprøe. I panna har jeg to spiseskjèer med sirup, og varmer denne opp til karamell. Så tilsetter jeg 50 gram rørossmør. Oppi denne blandingen har jeg 70 gram med opprevet rugbrød, en rosmarinkvist, nøttene og 30 gram hakkete rosiner. Så lar jeg det hele koke bittelitt i panna. Når jeg kjenner det begynner å lukte bittelittegranne bittert hiver jeg greia ut av panna og over på et bakepapir, og setter dette ut på balkongen til kjøling.

Rugbrød knekk, med pistasjnøtter, rosiner og rosmarin

Så, så var det sausen da. Dumme meg, jeg skulle selvsagt begynt med den. Men, men det er fortsatt lenge til middag. For denne sausen tar tre timer å lage. Fordelen er at det aldri har vært mer sant at noe lager seg selv. Jeg må lese det Hellstrøm skriver i oppskriften mange ganger for å tro det jeg ser. Men det kan ikke forstås annerledes enn at jeg skal putte en hermetikkboks med Viking-melk i en kjele med vann, slik at vannet dekker boksen helt. Så skal altså denne boksen, uåpnet, koke i vannet i tre timer. Jeg tar boksen oppi, fyller på vann og håper det beste. Kan ikke så mye om fysikk, men trodde lenge at dette virkelig skulle eksplodere. Men det gikk fint. Boksen sto under vann og putret i tre timer.

Vikingmelkboksen kokes uåpnet i tre timer

Nå er det isen som skal lages. Først tar jeg 2,5 dl. Guinnes øl og blander med 2,5 dl. fløte. Så koker jeg dette opp, mens jeg passer på kjelen. Det er og blir irriterende med vulkanlignende utbrudd fra slike fløte/melkeblandinger. Så tar jeg 5 eggeplommer og blander med 100 gram sukker, og pisker dette med hjulvispen. Ja, jeg sa hjulvisp. Den har i mitt kjøkken kommet til heder og verdighet igjen. Mindre styr og tjas enn moderne maskiner, og veldig rask og lett å holde ren. Når jeg  har en luftig eggedosis heller jeg øl-fløte-blandingen over eggedosisen under omrøring. Så er det tilbake i kjelen med hele is-smelten. (Det er navnet på iskrem-røren). Nå skal denne varmes opp til 80 grader. Ikke over, og ikke under. Når dette er gjort, setter jeg smelten til kjøling ute på balkongen sammen med knekken som står til kjøling.

Guinnes-øl, fløte og egg er basis for øl-iskremen

Tre timer senere fisker jeg boksen med Vikingmelk ut av kjelen, og setter også denne til kjøling. Når den langt utpå kvelden er romtemperert åpner jeg den, og kjenner en fantastisk lukt av karamellisert melk. Det lukter en blanding av smørbukk og risgrøt. Herlig. Men konsistensen er ikke slik jeg håpet. Den er altfor tyntflytende i forhold til bildet i Hellstrøms kokebok. Jeg har en mistanke om at vannet ikke har dekket hele boksen skikkelig i hele koketida. Neste gang skal jeg sørge for mer vann, og enda lenger koketid. For denne desserten skal gjentas.

Når jeg legger opp lager jeg en sirkel av saus i midten av tallerkenen, med en kule øl-iskrem oppå. Rugbrød-knekken brekkes opp og strøs utover desserten.

Samboeren konkluderte med at dette smakte gourmèt-restaurant. Ballansen mellom øl-iskremen, som hadde en udefinert søt-bitter smak og rugbrød-knekken ble en smak som jeg ikke har kjent før. Men fy flate så godt. Det bokstavelig talt smelter og smeller i munnen på samme tid. Den karamelliserte Vikingmelken er god til, men den ville nok blitt bedre om den hadde vært tykkere. Det blir den neste gang! For en neste gang blir det. Jeg lover, og dere skal få referat.

Øl-iskrem, etter oppskrift fra Eyvind Hellstrøm