Ovnsstekt «speilegg»

All mat kan tilberedes med, eller uten respekt. Og enkle råvarer kan løftes. Et speilegg trenger ikke være bare et egg i panna. Det blir bedre og mer spennende om du steker det i ovn

Ta en liten ildfast form, og sett inn i ovn på 200 grader, med to spiseskjeer vann og en liten klatt med godt smør.
Når smøret er smeltet, tilsett eggehviten fra egget.
Sett hviteb tilbake i ovnen og la det stå til det stivner lett. (Ca 2 minutter. Du ser det begynner å bli hvitt)

Ta ut formen og legg plommen forsiktig oppå.
Jeg hadde i to egg, men da brukte jeg ikke all eggehviten.
La plommen stå i halvannet minutt. Den må ikke stivne!

Ta ut eggeformen, strø over litt flaksalt, litt balsamicoedikk eller tabasco. Eller gressløk. Kanskje du har trøffelolje stående?
Server sammen med toastet brød.

Så. Tips til en fantastisk lekkerbisken til:
Juleansjosfileter, hvor laken er helt av, og erstattet med olivenolje.

Fordelen med denne retten er at hvitten og plommen får ulik tid i ovn, og at begge deler blir perfekt. Plommen blir gjennomvarm. Men flytende.

Dette har jeg lært av Eyvind Hellstrøm og deler det gjerne med dere!

Smakelig måltid!

Reklame

Ikke kast gresset!

Nå bugner torg, bondens marked og butikker av ferske rotgrønnsaker. Mange av dem kommer i bunter, med greset oppå.
Det vanlige er å kaste det.
Ikke gjør det.
I dag lager jeg en selleri-consomme.
En suppe, en kraft med så ren og kraftig sellerismak som mulig.

En god start da er å ha litt vann i en kjelke (2 dl) og fylle på med gresset fra tre sellerirøtter.

La det putre og koke til gresset er skikkelig kollapset.
Da her jeg en desiliter med skikkelig kraftig sellerismak.

Denne kraften skal jeg senere bruke til å koke selve roten, skåret i treninger i.

Til slutt håper jeg å ha en kraft jeg kan sile gjennom en form for klede.
Slik consomme kan da brukes til å serverere en ravioli i, eller som den er med selleriternknger i.

Jeg hadde også sulta ihjel på sykehjem

Klassekampen og andre medier har denne uka hatt fokus på underernæring av eldre på sykehjem. 1/3 står i fare for å bli underernært viser en ny undersøkelse. NRKs program inviterte meg denne uka med for å smake og «anmelde» maten ved at av sykehjemmene i Oslo. Resultatet kan du høre på NRK radio, lørdag 27. Juli klokka 12.30

Vi har vel alle merket at matlysten ikke er like god når formen ikke er på topp. Når eldre, eller andre, havner på et sykehjem er det nettopp fordi formen ikke lenger er på topp.

Mat er med på å styrke immunforsvar og helse generelt. Derfor er smak, presentasjon, lukt og farger viktig for å styrke matlyst.

Min erfaring fra en dag på sykehjem var dessverre skremmende.
Jeg har trodd, og håpet at det var bedre stelt.
Hadde jeg måttet leve på slik mat som ble servert denne dagen ville jeg også blitt underernært og deprimert.

Jeg kommer tilbake til saken seinere, men hør Ukeslutt og mine vurderinger av maten lørdag.

I mellomtiden kan du nyte bilde av middagen som ble servert den dagen jeg spiste der:

Å selge mel dyrt

Forbrukerrådet avslører at vi i stor grad blir lurt av matvarebransjen. Vaniljesaus kjøpt i butikken inneholder ikke vanilje. Det gjør den om du lager den selv. Den blir også bedre og billigere.

 

I dag arrangerer Forbrukerrådet et seminar under tittelen «100% lureri».  Les bakgrunnen for seminaret her. Her setter de fokus på hvordan vi som forbrukere systematisk svindles og lures av kyniske næringsinteresser som i mange tilfeller ser ut til å være ute etter bare èn ting: Å selge oss mel dyrest mulig. Vaniljesaus uten vanilje, lammepølser nesten uten lammekjøtt, ren kalkunfilèt fra vanlige høner, hummersalat med 1% hummerkjøtt og resten kunstig aroma er bare noen av eksemplene. Min medisin mot å bli lurt er: Lag mer mat sjølv, og kjøp råvarer. Da vet du hva maten inneholder, det er bedre, det er morsommere og billigere. 

Bord til èn. Matspa i Helsinki!

I forrige uke var jeg i Helsinki. Torsdag holdt jeg foredrag for et norsk firma, og så valgte jeg å være på matspa i èn dag ekstra. Finland er kjent for sine saunaer, mens jeg valgte meg en annen type spa. Nemlig matspa. Det er hva jeg kaller det når jeg alene kan dykke ned i matens og vinens vidunderlige verden og bare nyte. Alene, i mitt eget selskap. I stillhet. Noen ganger har jeg behov for nettopp det, å få sitte alene i timevis og bli servert av en kelner, som Odd Børretzen formulerer det: kommer klirrende med glassene. På en del utenlandske blogger er det diskusjon om «alenespisere». Er det modig, ensomt, er det patetisk, er det fint, er det stusslig? For meg spiller det ingen rolle hva andre tenker om det. Men for meg gir det en stor opplevelse, og jeg har ingen problemer med å innimellom kikke litt på iPhonen min, og kanskje ha litt kontakt med andre mellom rettene. Men jeg vet andre synes det er «feil», patetisk eller veldig rart. Her kan du klikke: blogg , og lese en blogg som ser på ulike aspekter ved det å spise alene. For meg handler dette om å gå ut og spise veldig bra, selv om jeg ar alene i en by eller i et land. I stedet for å mure meg inne på rommet, eller måtte nøye meg med pubmat. For på pub er det ingen som ser rart på deg om du spiser alene. Jeg har snakket med flere restauratører om «enere». Det er det de kalles de som har bord til èn. Og alle liker «enere», fordi de vet at du virkelig har lidenskap for, og glede av god mat. Derfor er du som «ener» en særdeles velkommen gjest. Dersom du vegrer deg for å gå ut og spise alene, så skal du vite at det slett ikke er så uvanlig som du kanskje tror. Eyvind Hellstrøm fortalte meg om mange stamgjester på Bagatelle som elsket å spise alene. Men tilbake til mitt matspa i Helsinki.

Jeg var på matspa på flere restauranter. I dette blogginnlegget får du tips om gode spisesteder, og dårlige spisesteder.

Ibericoskinke på jordskokk hos Chez Dominique, Helsinki

Grand Marnièr-is. Min beste så langt.

Mange interesserte seg for innlegget mitt om øl-iskrem tidligere denne uka. Is er veldig gøy og godt. Fantasien setter de eneste begrensningene. Siden mitt forrige iskrem-innlegg handlet om voksen-is, så fortsetter jeg litt i samme leia og gir deg tips til en iskrem jeg har komponert selv, og som, for å være helt ærlig, har blitt min absolutte favoritt-iskrem. Dette er altså også en voksen-is, med alkohol i. Spiser du nok så kan du havne litt på en snurr. 

Grand Marnier likør og vaniljestand. Smak til min beste iskrem

Øl-iskrem med kokt hermetikkboks

Eyvind Hellstrøm er en pussig skrue. Det er hva jeg tenker her jeg står og blar i kokeboka hans «Iskremfabrikken». Hellstrøm startet sin karriere i onkelens iskremfabrikk i Moss, og siden har han vært svak for iskrem i ulike varianter. Det merket jeg også de gangen jeg fikk spise på Bagatelle. Både olivenolje-is og løk-is har vært på menyen her. Etter at jeg kjøpte meg en enkel, liten iskremmaskin på Jernia i sommer til 998 kroner har jeg komponert egne oppskrifter, og latt meg inspirere av Hellstrøm. Det er tid for å teste Øl-iskrem. Ingredienser: Kokte hermetikkbokser, nøtter, mørkt øl, rosmarin, egg sukker og melk. Ikke akkurat en «walk in the park».

Øl-iskrem, etter oppskrift fra Eyvind Hellstrøm (Foto: Kristin Aafløy Opdan)

Et lite stykke bygdeNorge, midt i Oslo («Den røde Mølle» 5/10)

Oslo er jammen en sammensatt by. Vi som har valgt å bosette oss her har valgt byen nettopp på grunn av akkurat det. I alle fall gjelder det meg. Oslo er ikke bare uban og flerkulturell. Den er også et lite stykke bygde-Norge. Sist søndag tok jeg meg en liten runde i et av disse bygdestrøkene av Oslo. Midt på fargerike Grønland. Jeg spiste middag på «Den røde mølle», og tok en øl på Ivars kro. Det var moro, og annerledes enn vanlige Oslo-opplevelser. Men maten var ikke helt på høyden. Dessverre.

Den røde Mølle, Oslo

Hurtiggravet fisk på èn time.

Sushi har blitt en trend som har bitt seg fast i Norge. Sushi er rå fisk pakket i ris, i ulike varienter. Sånn helt folkelig forklart. Sashimi er rå fisk, uten ris. Sånn helt folkelig forklart. Men rå fisk har vi spist lenge her i landet. Strenge vintre på innlandet tvang oss som folk til å konservere mat, også fisk, på kreative måter. Hovedstikkord er salt og sukker i ulike varianter. Vi har speket fisk og kjøtt, tørket fisk og kjøtt, vi har gravet fisk og kjøtt. Når jeg hører om gravlaks eller for den saks skyld rakfisk ser jeg for meg utrolig kompliserte prosesser som tar måneder på fulltid for å få til et par spiselige filèter. Her skal du få vite hvordan du får til en blanding av sashimi og gravlaks på en drøy time. Multikulturaisme på tallerkenen.

Hurtiggravet salmalaks

Maaemo tryller fram smaker jeg ikke har kjent (Karakter 9/10)

Noen ganger i livet får jeg opplevelser som setter seg i kroppen og blir der. Noen slike opplevelser er gode, andre mindre gode. I går var jeg sammen med min samboer, og to venner og spiste på restaurant ”Maaemo” i Oslo. Det ble en slik opplevelse som festet seg. Jeg våknet i dag, og kunne ennå fornemme og huske noen av de utrolige smakene jeg aldri har kjent før jeg satte meg til bords hos Maaemo i Schweigaards gate i Oslo.

Maaemo har et spesielt konsept. De serverer bare økologisk eller biodynamisk mat, og stort sett bare økologisk vin.  Ifølge får servitør for kvelden, Pontus, er 80% av maten de serverer hentet fra en radius rundt restauranten på ti mil.

Vi var spente. Kan en slik filosofi holde til en stjernemiddag i to tusen kroners klassen?