Fiskegrateng med sei og ost

Fiskegrateng med sei og ost.

Fiskegrateng med sei og ost.

Jeg la ut et klassisk bilde av middagen i dag på Facebook og Instagram. Det gjorde at flere etterspurte oppskriften på dagens middag som var fiskegrateng. Jeg laget den uten oppskrift. Men om dere følger denne oppskriften så er dere ikke så langt unna en knallgod, gammeldags fiskegrateng.

Ingredienser til 2 veldig sultne pluss en hund. Eller 4 normalt spisende mennesker:

700 gram seifilèt

200 gram rifla makaroni

70 gram meierismør

3-4 ss. hvetemel

4 dl. H-melk

1 egg

1 dl revet Jarlsberg ost

4 ss. panko-mel (Fås i innvandrerbutikker. Det er en slags brødkrumme)

Hvit pepper, revet muskat, sort pepper og salt.

Slik gjør jeg det:

Skjær seifileten fri for bein. Del den opp i passe terninger. (F.eks 3 x 3 cm) Legg dem i kokende, lettsaltet vann. Slå av varmen helt, og la fisken trekke i to minutter. Hell av vannet.

Kok makaronien etter anvisning på pakken. Hell av vann.

Smelt smør i gryta på middels varme og tilsett mel. Rør godt med en visp og la dette koke i ca ett minutt.

Spe med melken til du har en ganske tjukk, men rennende hvit saus.

Skill egget så du har en plomme og en eggehvite. Tilsett eggeplommen i sausen under omrøring.

Smak til med hvit pepper, sort pepper salt og muskatnøtt. Ikke vær gjerrig med pepperen. I gratenger har smakene lett for å «mildne».

Tilsett revet Jarlsbergost

Pisk eggehviten til et lett og luftig skum

Hell fisk og makaroni i den hvite sausen og bland forsiktig før du heller den i en smurt ildfast form.

Vend så forsiktig inn eggehviten med en slikkepott.

Til slutt strør du pankomel over det hele.

Stek formen midt i ovnen på 220 grader til den er gylden og fin. Ca 25-40 minutter.

Server med revet gulrot tilsmakt presset appelsin og gjerne med noen rosiner, kokte poteter og smeltet smør tilsmakt med frisk gressløk.

Kos deg!


Svineentrecote med stua knutekål og Kiwi-chutney

Nylig ble jeg utfordret av min samboer til å lage en treretters middag utifra ti ingredienser pluss basisvarene vi hadde hjemme. Det hender vi gjør dette. Vi leker Master Chefs «Mystery Box». En av ingrediensene var knutekål. En for meg totalt ukjent grønnsak. Det var et hyggelig bekjentskap. Den smakte som en blanding av grønn hodekål og kålrabi, bare litt mildere og lettere i smaken. En annen ingrediens var en søtere slektning av Kiwien kalt Zespri. Av denne laget jeg en chutney som passet bra til koteletten.  Jeg serverte også en gresskarpurè til retten. Retten fungerer helt fint med vanlige nakkekoteletter, svinekoteletter eller lettsaltet flesk også.

Knutekål

Her er oppskriftene.

Fortsett å lese


Fattigmanns-cruise til Caribien.

På gråværsdagen som var i går drømte jeg meg bort til de karibiske øyer på kjøkkenet. Vi lekte Masterchef og min samboer Krisitn kjøpte inn ti ingredienser so jeg skulle bruke til å lage en tre-retters middag. Ut av dette kom det en dessert som vi begge syntes var litt crazy, veldig god og som brakte tankene våre til de karibiske øyer. Den har tre elementer:

  • Kokos og lime iskrem.
  • Karemell-risbolle
  • Karmallisert banan.

Du kan selvsagt lage isen for seg selv. Den er såpass gode at den står på egne bein. 

Her får du oppskriften.

Fattigmanns-cruize til Karibien

Fortsett å lese


Mystery Bag

På en gråværsdag som i dag passer det å leke MasterChef. Kristin har vært på Ultra og har kjøpt 11 ingredienser. Ut av disse skal jeg lage en tre-retters middag. Ti av ingrediensene må brukes.
I dette innlegget kan du følge hele prosessen. Fra jrg åpner posene, til ferdig mat i kveld.

………

Nå har jeg lagt meg i badekaret for å tenke litt..

 ——-

Siden jeg ikke kjenner råvarene, eksperimenterer jeg med å prøvekok 

Etter eksperimenteringa vet jeg mer:


Greaskarpureen som skal serveres til svine-entrecoten er nå ferdig. Smakfull, søtlig. Trengt ikke mye salt eller pepper. En klype av hver, pluss en klaff meierismør for fylde.

Knutekålen er på kok sammen med noen biter gulrot.


  
 Puffa ris-karamell


Da er vi i gang med måltidet.

Forett:

Pannestekt hav-abbor med pesto laget på fennikel, basilikum og hvitløk.  Redikk-carpaccio med maldon-salt.

Fisken falt i smak!

Neste nå er Svine entrecote med gresskarpure, stuet knutekål og en Kiwi og chili chutney.

Krise! Kristin kan fortelle at Kiwi ikke var Kiwi, men Zespri, en søtere slektning til Kiwien.

Nå dessert! Kokos og lime-is, stekt banan og karamell-risbolle:

————–

Alt i alt ble dette et veldig godt måltid!

Pestoen med fenikkel, basilikum og hvitløk ble veldig mild og god da jeg mildnet den litt med 1 ss. fløte. Den sto godt til den milde fisken. Redikkene som jeg skar opp på mandolin tilførte litt sprøhet i retten. Noe som knaste litt.

Hovedretten ble en moderne utgave av flesk og duppe. Svineentrecoten ble stekt 3,5 minutter på hver side, og hvilte i fire minutter etter steking. Stuen knutekål ble en utrolig fyldig og god følgesvenn til det litt søte svinekjøttet. Chutneyen laget av Kiwiens litt søte slekning ble overraskende god, og tilførte retten sødlne. Gresskarpureen ble så som så. Jeg tror retten hadde blitt bedre med kokt potet til. Men da hadde den også blitt mer tradisjonell.

Kveldens mest positive overraskelse ble desserten. Særlig ble isen god. At det skulle bli en så god og fyldig kokossmak ved å la kokosmassa trekke i fløteblandingen til isen overrasket meg. Jeg ballanserte den fete følelsen med lime, noe som ga den et løft i smaksbildet. Isen ble også ganske gylden og lekker på farge.

Så, jeg er fornøyd! Dersom du vil kopiere desserten så skal jeg legge ut oppskrift på isen i egen innlegg senere.


Lokal kraftproduksjon

20140213-141310.jpg

Kraft i fryseren er et must her i huset.
På en fridag, som i dag, lager jeg kraft. Så putter jeg den i fryseren, i små posjoner og henter fram ved behov.
Det kan være til sauser eller supper.

Å koke kraft kan gjøres veldig enkelt, eller høy-vitenskapelig.
Det finnes bøker på flere hundre sider om dette.
Jeg gjør det enkelt.

Kjøper et par kilo kraftbein, noen oksehaler og putter på 200 grader i ovnen i tjue minutter.
Deretter i en kjele med litt hvitvin og vann så det det dekker beina.
Jeg koker opp og skummer av.
Så tilsetter jeg en stor sellerirot, 2 gulrøtter, en løk, en kvist timian, ett laurbærblad, ca 20 pepperkorn og gjerne litt selleristang om jeg har. Kuttet i ikke for store bitre.
Bruk grønnsaker du har, men ligg unna kålen.
Den gir en smak som ødelegger litt når du en gang skal bruke kraften til saus og trenger å redusere den.
Jeg lar den putee på svak varme så lenge jeg gidder. Gjerne fem timer.
Jeg siler kraften, før jeg kjøler den ned, og tar av fettet som flyter på toppen.

Deretter fryses den ned.
Ikke mye jobb i det hele tatt og gull verdt.


Kjøleskaps-suppe

Blakk og mett etter ferien? Her er et tips til matmoro. Noen ganger blir det godt, andre ganger greit. Men aldri fælt.

Du her sikkert, som meg grønnsaksskuffen full av grønnsaker på randen av å bli til søppel.
Ta alt sammen i en kjele, kok det hele i kraft fra fryseren, eller buljong fra terning.
Kok til alt er mørt. Kok på så lav varme som mulig, og under lokk. Da bevares vitaminene best.

Kjør deretter suppa i blender, eller bruk stavmlkser. Smak til med salt, pepper og kanskje litt curry-paste om du har

20140113-134623.jpg
Så er suppa ferdig, etter et møte med stavmikseren og tilsmakt salt, pepper og currypaste:

20140113-153626.jpg

Suppa endte i en liten katastrofe denne gangen. Den var i grunnen god før jeg tilsatte curry-paste. Da blei det for mye, så samboeren min måtte ty til stekte poteter og fiekepuddig i stedet.
Mens jeg presset suppa ned i ren trass og tørket svette i ett kjør.
Så: Be aware of the curry-paste monster.


Norsk landbruk gir trygg mat

Du får ikke god mat uten gode, sunne råvarer. Derfor bør vi være glad for norsk landbruk, og verne om den. Smarte hoder, som kan mer om landbruk enn meg får finne ut hvordan. Jeg heier i alle fall på norsk mat. Derfor hyggelig å lese at vi er i verdensklasse når det gjelder lite bruk av antibiotika i matproduksjonen: http://m.nationen.no/artikkel/?art=8465704


Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 25 andre følgere