Stikkordarkiv: matkultur

Hurra for en mathall i Oslo – men foreløpig litt mye Proteinfabrikk

Det er virkelig på tide, og fantastisk at Oslo har fått sin mathall. De fleste byer jeg har vært i har en slik, eller et matmarked. I dag hadde jeg min første tur til denne mathallen. Det var en umiddelbart hyggelig opplevelse. Men jeg fikk ikke det jeg kom for. Jeg var nemlig på utkikk etter struttende, gode økologiske rotgrønnsaker som har mer smak og sunnhet å tilby enn det jeg finner i en vanlig dagligvarebutikk, eller i innvandrerbutikken nedi gata. Jeg måtte gå tomhendt ut. Mathallen virket på meg foreløpig litt mye som en avlegger av Proteinfabrikken. På lørdag skal jeg  på Bondens Marked i Birkelunden.

Mitt møte med Mathallen startet med at jeg ble invitert til å kjøpe en håndbrygget kopp kaffe akkurat slik jeg liker den. Jeg er mer glad i kaffe som er traktet, eller brygget, på skikkelig vis framfor kaffe fra kaffemaskiner. Det er en smakssak. Men jeg er altså en koke, trakte eller presskannemann. Derfor var det som å komme hjem når jeg satt rett ved inngangen med en god kopp kaffe, og glede meg til innkjøpene til helgas middag. Egentlig hadde jeg tenkt å handle på Centra, Majorstua. Men kom i en innnskytelse  på at jeg heller kunne handle i Mathallen, som dessuten er mer sentralt. For meg. Det var ikke så enkelt som jeg  hadde håpet.

I mathallen er det den letteste sak i verden å få tak i skinker fra Spania eller Italia , det er også ganske lett å få pålegg eller bearbeidet kjøtt fra småprodusenter i Norge. Ost florerer det av. Slaktevarer er det helt greit å få tak i, sjømat likeså. Det store savnet mitt var lukten og smaken av norske, fargerike, smaksrike høstgrønnsaker. Jeg hadde forventet struttende sellerirot, økologiske fyldige jorskokker, epler fra Hardanger, økologiske honninger, siruper, safter og syltetøy. Men det fant jeg lite av. Kanskje jeg ikke leita nok. Men jordskokk fikk jeg ikke tak i til tross for at jeg spurte. Ikke økologisk, kortreist sellerirot heller. Innehaveren av Vulkan Frukt og Grønt var riktignok veldig behjelpelig, og sa at de skulle ta inn mer økologisk. Som en service fikk jeg med et brett prøvevarer, et brett økologiske rødbeter fra Toten. Jeg  håper han har viljen til å skaffe dette senere. For dessverre var ikke utvalget frukt og grønt noe å skryte av. Jeg kunne like gjerne handlet på Rema1000, eller på innvandrersjappa i Tøyengata. En mathall i Norge i oktober bør ha et godt tilbud av norske, økologiske grønnsaker og frukt. Sånn er det bare.

Nok sutring. Mye var veldig bra også. Det lå noen fantastiske digre kamskjell og sjøkreps hos Frøya Sjømat. Jeg fikk bestilt noen råvarer til middagen jeg skal på lørdag. Den disken bugnet av ferske, flotte reker, de mest utrolige digre, saftige sjøkreps, blank vakker steinbit osv osv. Selv endte jeg opp med hverdagsfisk i dag. En flott seifilèt som skal bli til seibiff med løk.

Ellers kikket jeg innom Smak av Valdres, som hadde ulike spekematprodukter, raket rogn av Sik og andre delikatesser. Kongens hage hadde mye spennende småvilt, kanin, vaktel og elgkjøtt. Stangeriet hadde flotte produkter fra sin gård. Kylling i alle varianter samt annen fugl. Hvis du er sulten kan du kjøpe  en  sandwich laget på stedet av kyllingkjøtt som luktet himmelsk. Nok en gang var det ikke mangel på proteiner.

Jeg hadde en hyggelig prat hos slakteren, men også her var det ikke bugnende utvalg av spennende norsk mat, slik en kan finne hos Strøm Larsen på Toshov. Hvor var rypene? Reinsdyrsadelen? Fasanene? Elg-entrecoten osv osv? Men også her var det  hyggelige folk bak disken som har rett innstilling og vilje, og som naturlig nok prøver seg litt fram

Mitt  inntrykk etter et par timer i hallen  er at det er mye importert mat. Spanske og italienske skinker, asiatisk mat, tysk mat og sushi og fois gras. Dessverre fikk jeg ikke en så sterk følelse av å vandre i en katedral for norsk matkultur som jeg hadde håpet. Jeg hadde håpet på økologisk frukt, grønnsaker, smake litt rakfisk fra Valdres, hva med årets lutefisk? Hvor er de spennende norske viltrettente, viltgryta, elgburgeren? Det virket lettere å få tak i en asiatisk wok, en Fish`n Chips eller en pastarett, enn en genuint god norsk rett.

Dette regner jeg med vil bedre seg. For jeg har ikke noe i mot at det finnes mat fra andre deler av verden. Norsk matkultur har faktisk det kjennetegnet at vi lett tar til oss og elsker mat fra andre kontinenter. Det er mer spennende å spise ute i Oslo enn i Roma. I Roma er det pizzeriaer, trattoriaer og restauranter på hvert hjørne med italiensk mat. I Oslo finner du alt i fra topp norsk, kortreist mat hos Maaemo til indisk, via sushi og italienske pizzarestauranter. Vi skal være stolt over det, og også Mathallen bør gjenspeile dette.

Men jeg håper på mer norsk, og mer karbobydrater  og antioksidanter fra frukt og grønt i tida framover. Mathallen er bare i startgropa og er kommet for å bli. Det var på tide, og det gleder et mathjerte noe voldsomt. Selv om jeg personlig nok i framtida fortsatt må lene meg på Strøm Larsen når det gjelder slakteriutvalg, og på Jacobs og Bondens Marked når det kommer til frukt og grønt. Så får vi se hvordan Mathallen utvikler seg. Kanskje jeg en dag kan begynne å handle der på ordentlig. Lykke til!

Reklame

Rakfisktapas

Rakfisk blir av noen sett på som et produkt som passer best i bygdestrøk med ultra-tradisjonelt tilbehør. Rødløk, rømme, lefse eller flatbrød. Men rakfisk kan spises i mange varianter, og jeg har da også fått det servert på Michelin-restauranten Oscarsgate ved en anledning. Nylig prøvde jeg meg med rakfisk tapas hjemme. En blanding av tradisjon og urban modernitet.

To varianter av rakfisk-tapas

Fortsett å lese


BAGATELLE HAR FÅTT TILBAKE MICHELIN-STJERNE NUMMER 2

Eyvind Hellstrøm og hans restaurant Bagatelle hadde i et par år to stjerner i Michelin-guiden. Som eneste restaurant i Norge, og en av veldig få i Nord Europa. Nå er Bagatelle igjen anerkjent som en av verdens aller beste restauranter. Mandag 16.februar blir det offentliggjort at Bagatelle igjen har to stjerner i Michelinguiden. Det er i grunnen stor forskjell på èn og to stjerner. I Michelinguiden betyr èn stjerne at restauranten er sterkt anbefalt når du er i byen den er plassert i. Men har den to stjerner betyr det Michelinguiden mener at restaranten er så god at det er verdt å dra til byen bare for å spise der. Eller i det minste ta en omvei for å få til et måltid på denne restauranten.

 

 

Her er fersk, fantastisk skrei servert meg på Bagatelle 16.februar 2009

Her er fersk, fantastisk skrei servert meg på Bagatelle 16.februar 2009

 

 I tretti år har Bagatelle eksistert og møysommelig bygd seg opp til en av verdens beste restaruranter. Det er det ikke bare gjestene ved restauranten som har fått glede av. Det er mange kokker rundt om i landet som kan skryte på seg å ha jobbet på kjøkkenet ved Bagatelle. Eyvind Hellstrøm har ikke bare tryllet fram fantastisk mat, kjempet for respekt for råvarene i Norge og folks tilgang på god mat. Han har også bevisst avlet opp stjernekokker. Nå sist Geir Skeie som vant VM i kokkekunst for en måneds tid siden.

Som i idrett og musikk er det viktig å ha noe å strekke seg mot. Sjerner som kan inspirere. Eyvind Hellstrøm er en slik stjerne. Og hans restaurant er en stjernerestaurant. Faktisk en to-stjernerestaurant. I stedet for et dyrt, litt dårlig spa hotell en helg vil jeg anbefale en kveld på Bagatelle. Du får en opplevelse du aldri vil glemme, og spenningene i kroppen forsvinner like effektivt som i et litt småskittent boblebad i Holmestrand eller Riga. God fornøyelse!