Da jeg var i Karlstad i begynnelsen av juni spiste kjæresten min og jeg på et sted som heter «Fontana Di Trevi». En ganske hyggelig opplevelse med god mat, og god service. Jeg spiste en fantastisk carpaccio av oksekjøtt, slik en carpaccio skal være. Etterfulgt av hovedretten. Lammecarrè med blå potetmos!
Til dessert spiste jeg blåbær og chamapagemousse. To blå retter, av tre mulige er ikke dårlig. I Sverige ble det altså tallerkener med mat i rødt, hvitt og blått. KJæresten spiste en pizza med parmaskinke, og jeg fikk en smak og kan med sikkerhet bekrefte at dette var ekte parmaskinke. BRA!
Så, hvorfor blå potetmos. Og hvordan. Veeel…..det er jo litt moro da! Har du spist blå potetmos noengang. Blå mat har i det hele tatt en litt lav status, fordi vi umiddelbart tenker i retning av uforsvarlig høye mengder med rare e-stoffer. Men som sagt, det er litt moro å spise blå mat. Kanskje særlig kan dette være en slager for unga? Potetmosen smaker som helt vanlig, men den er kokt på potetsorten Blå Kongo, som altså er blå.
Estetisk ble det litt rart med den blå klumpen ved siden av lammet, men det er helt og holdent mitt ansvar. Retten skulle egentlig serveres med gratinerte poteter, men jeg foretrakk altså det blå. Og ba om å få den som tilbehør i stedet for de gratinerte. Normalt hørte den blå potetmosen til en rett med grillet tunfisk. Det ser kanskje hakket lekrere ut, enn den klumpen jeg fikk. Uansett, moro var det. Og er du i Karlstad er Fontana de Trevi helt greit. Selv om det så ut til at de på nabobordet slet med å få full på biffen sin, uten elektrisk skjæreredskap.
MATMANNEN 