Kategoriarkiv: vin

Sommeråpent «Maaemo». Frodig og grønt, men litt på sparebluss. 8/10

Løk med vaktelegg

Løk med vaktelegg

I fjor var det en diskusjon i media om at de beste restaurantene i Norge holdt stengt i Juli, og at turistene dermed gikk glipp av noen av Norges fremste gastronomiske opplevelser. Da lovte Maaemo, som er den eneste norske restauranten med to Michelin-stjerner at de ville holde åpent i år. Det løftet har de holdt. Etter en kort ferie i Juni, åpnet restauranten dørene i starten av Juli. Jeg var så spent på hva denne restauranten klarte å trylle fram på sommerstid at jeg bestilte bord, til meg alene. Det ble en kveld full av farger og smaker som det alltid er på «Maaemo». Men jeg satt likevel igjen med en følelse av et Maaemo litt på sommer-sparebluss.  Fortsett å lese


24 små skatter for gane og nese. Maaemo (Vurdering: 9/10)

Da jeg og min samboer gikk inn døra til Maaemo 25.oktober var det mitt tredje måltid. Antall retter har økt litt for hver gang. Denne gangen ble det det gitt 24 serveringer til bordet. Men hver gang har et par/tre av Maaemos klassikere stått på menyen, som gjengangere.  Det gjør ingenting når serveringen for øvrig er så mangfoldig og innovativ som her. Siden sist har også Maaemo lunet lokalene sine. Det er en lunere og mer presis belysning i taket, bordene har fått «kjoler» under dukene og framstår som varmere enn tidligere ganger. Men i fokus står matopplevelser i kombinasjon med drikkeopplevelser som jeg faktisk ikke har smakt tidligere. Det er en grensesprengende opplevelse å spise på Maaemo, men når jeg også denne gang trekker 1 poeng fra full score er det på grunn av et par små skjønnhetsfeil. 

Vaktelegg posjert i beinmarg, med brent purre

En av de 24 serveringene på Maaemo var en vakteleggeplomme posjert i beinmarg med brent purre.

 

Fortsett å lese


Stappmett, blid men ikke forført. Bagatelle, September 2012 (Vurdering: 7/10)

Sist jeg besøkte Batatelle var under Eyvind Hellstrøms regime. Hver gang jeg beslkte Bagatelle under dette regimet var besøket omgitt av noe spesielt. Noe jeg ikke klarer helt finne ord på. Men den gang føltes det helt spesielt, og tydelig. Det var kvalitet og sjel i de fleste detaljer. Alt i fra de storslagne blomsterdekorasjonene midt i lokalet, til fotoene på veggen. Men selvsagt aller mest den enkle, men perfekt tilberedte maten og de fantastiske vinene. Nå har jeg besøkt Bagatelle igjen, i starten av September. Det var mye god mat, god vin, fantastisk hyggelig service. Men magien var denne gang ikke helt den samme. Jeg satt litt med følelsen av å spise på en avansert kafè på et kunstmuseum med mye og tung mat. Kan Bagatelle få tilbake magien?

De storslåtte blomsteroppsatsene på Bagatelle er borte. Det er også mye av magien til stedet

Fortsett å lese


Bord til èn. Matspa i Helsinki!

I forrige uke var jeg i Helsinki. Torsdag holdt jeg foredrag for et norsk firma, og så valgte jeg å være på matspa i èn dag ekstra. Finland er kjent for sine saunaer, mens jeg valgte meg en annen type spa. Nemlig matspa. Det er hva jeg kaller det når jeg alene kan dykke ned i matens og vinens vidunderlige verden og bare nyte. Alene, i mitt eget selskap. I stillhet. Noen ganger har jeg behov for nettopp det, å få sitte alene i timevis og bli servert av en kelner, som Odd Børretzen formulerer det: kommer klirrende med glassene. På en del utenlandske blogger er det diskusjon om «alenespisere». Er det modig, ensomt, er det patetisk, er det fint, er det stusslig? For meg spiller det ingen rolle hva andre tenker om det. Men for meg gir det en stor opplevelse, og jeg har ingen problemer med å innimellom kikke litt på iPhonen min, og kanskje ha litt kontakt med andre mellom rettene. Men jeg vet andre synes det er «feil», patetisk eller veldig rart. Her kan du klikke: blogg , og lese en blogg som ser på ulike aspekter ved det å spise alene. For meg handler dette om å gå ut og spise veldig bra, selv om jeg ar alene i en by eller i et land. I stedet for å mure meg inne på rommet, eller måtte nøye meg med pubmat. For på pub er det ingen som ser rart på deg om du spiser alene. Jeg har snakket med flere restauratører om «enere». Det er det de kalles de som har bord til èn. Og alle liker «enere», fordi de vet at du virkelig har lidenskap for, og glede av god mat. Derfor er du som «ener» en særdeles velkommen gjest. Dersom du vegrer deg for å gå ut og spise alene, så skal du vite at det slett ikke er så uvanlig som du kanskje tror. Eyvind Hellstrøm fortalte meg om mange stamgjester på Bagatelle som elsket å spise alene. Men tilbake til mitt matspa i Helsinki.

Jeg var på matspa på flere restauranter. I dette blogginnlegget får du tips om gode spisesteder, og dårlige spisesteder.

Ibericoskinke på jordskokk hos Chez Dominique, Helsinki

Fortsett å lese


Et lite stykke bygdeNorge, midt i Oslo («Den røde Mølle» 5/10)

Oslo er jammen en sammensatt by. Vi som har valgt å bosette oss her har valgt byen nettopp på grunn av akkurat det. I alle fall gjelder det meg. Oslo er ikke bare uban og flerkulturell. Den er også et lite stykke bygde-Norge. Sist søndag tok jeg meg en liten runde i et av disse bygdestrøkene av Oslo. Midt på fargerike Grønland. Jeg spiste middag på «Den røde mølle», og tok en øl på Ivars kro. Det var moro, og annerledes enn vanlige Oslo-opplevelser. Men maten var ikke helt på høyden. Dessverre.

Den røde Mølle, Oslo

Fortsett å lese


Salt-dampet Kongekrabbe. Bedre kan det ikke bli. (Kongsfjord gjestehus: Karakter 8/10)

Forrige fredag var jeg i Berlevåg for å holde foredrag under Berlevåg-konferansen. Rådmannen, som var mitt vertskap, inviterte meg med ut til Kongsfjord gjestehus. Et lite overnattingssted og restaurant tre mil utenfor Berlevåg. Langs en av Norges villeste kystveier kjørte vi i stiv kuling. Bølgene fra Barentshavet pisket og dundret innover de voldsomme klippesteinene, og opp på veien vi kjørte på. Det er høy andel av bilbeltebruk i dette området, for å si det sånn. På Kongsfjord Gjestehus fikk jeg den beste Kongekrabben jeg noen gang har smakt. Kanskje ikke underlig, siden krabbene nesten går i land på egne klør, med barentshavet rett nedenfor husveggene.

Kongsfjord Gjestehus, Finmark.

Kongen av Kongekrabbe-servering. Foto: Kongsfjord gjestehus

Fortsett å lese


NYHET: To karakterer i vurderingene.

Hittil har jeg utelukkende tatt hensyn til min oppfatning av kvaliteten på mat, service og omgivelser i vurderingen av spisesteder. Det har altså vært slik at et billig sted med enkel mat sjelden kan oppnå mer enn 6 eller 7.  De fleste spisesteder vil således havne midt på treet. For å nyansere dette, vil jeg heretter gi karakter også for: «Mat for penga». Her tar jeg altså hensyn til hva du får for penga. Er det simpelthen verdt prisen.

Her er derfor også en liten oversikt over hvilken «Mat for penga»-karakter jeg ville gitt til spisesteder jeg har testa i det siste.

  • Dovrehallen: 9/10    (Karakter basert bare på mat/service: 6/10)
  • Cornelius, Kyst og Vilt, Bergen: 8/10 (Karakter basert bare på mat/service: 7/10)
  • Metropolitan, Stena Saga: 7/10   (Karakter basert bare på mat/service: 6/10)
  • Maaemo, Oslo: 7/10  (Karakter basert bare på mat/service: 9/10)
  • Cafe de France: 9/10  (Karkter basert bare på mat/service: 9/10)

Litt mer mot og smak, Brimi! Metropolitan, Stena Saga (Karakter 6/10)

De siste tre dagene har jeg holdt foredraget ”It`s all in the huggu” for de av passasjerene om bord på Stena Saga som har lyst til å høre på. Som artist blir jeg tatt vare på på absolutt beste måte om bord. Middagen får jeg i restauranten ”Metropolitan”. Det er Arne Brimi som er menyens høyeste beskytter, og har laget denne i samarbeid med kjøkkenet om bord. To kvelder på rad ved samme bord, det ble egentlig to hyggelige kvelder med ærlig, real mat.

Fortsett å lese


Latterlig snobbete matanmelderi

Må alle gode gourmèt-restauranter ligge i Oslo Vest?  I VGs anmeldelse av restauranten «Maaemo» og i NRKP1s program «Her og Nå» gjør matanmelder Andrè Blomberg Nyård seg til en talsmann for fordomsfulle, livredde vestkantsnobber uten tanke for at verden utvikler seg. Håper dette var en glipp. Jeg har en invtasjon til Nygård


Det var en debatt i NRKP1 om at Andrè Bomberg-Nygård sammen med matanmelder og forfatter Erik Fosnes Hansen er blitt boikottet av 11 restauranter i Oslo fordi restaurantene mener de er uhøflige, usaklige og «bøllete» gjester. (http://www.dn.no/vinguiden/article2113548.ece) Den debatten skal jeg la ligge. Noen vil hevde at Erik Fosnes Hansen som i sin tid satt i en radiodebatt og kastet papirkuler på sin motdebattant kanskje er en uhøflig gjest, men at Andrè Blomberg-Nygård skulle kunne ha en dårlig innflytelse på medgjester når han bare har vært tilstede på to av de elleve restaurantene, og på den ene som eneste gjest er mildt sagt merkelig. Jeg støtter Michelin-restaurantene som for eksempel LeCanard og Oscarsgate som sier at de behandler alle gjester likt, og at alle er velkomne. Å skulle nekte noen adgang er en litt vel avansert Tuppen og Lillemor øvelse.

Men så til mitt anliggende. Andrè Blomberg-Nygård gjentok i debatten sine synspunkter fra VG-anmeldelsen av restauranten «Maaemo» på Grønland i Oslo. (http://www.vg.no/mat-og-drikke/restaurantguiden/?rid=690). Som du vil se av anmeldelsen bruker Nygård nesten halvparten av anmeldelsen på å skjelle ut beliggenheten til restauranten. «Maaemo» ligger i det moderne Z-bygget rett ved broa som går fra Anette Thomessens plass, til Dronning Eufemias gate i Bjørvika.

Bilde fra Aftenposten

Bilde fra Aftenposten

Andrè Blomberg er rimelig fornøyd med mat og service. Du skal ikke lese mange andre anmeldelser eller blogger med tilbakemeldinger fra «Maaemo» før du forstår at dette er en restaurant i internasjonal toppklasse. Men Nygård konsentrerer seg altså mest om beliggenheten. Nygård frykter å bli ranet på vei til restauranten skriver han. Han gjentar dette i «Her og Nå» og legger til at det ikke er særlig hyggelig å gå gjennom Galleri Oslo på vei til et gourmètmåltid, og måtte se sprøytenarkomane ligge og slenge. For det første synes jeg dette oser av menneskeforakt. Dersom han ikke kan forholde seg til medmennesker som sliter, så foreslår jeg at han bruker de 4000 kronene som brukes på måltidet til å hjelpe en av de narkomane med tak over hodet. For det andre skjønner jeg ikke hvorfor han må passere så mange narkomane på vei til «Maaemo»? Det virker som om Nygård tar det som en selvfølge at alle som kommer hit for å spise kommer vestfra og må dra østover for å spise her. Til Nygårds store overraskelse så kan jeg orientere han om at det bor folk øst for «Maaemo» også. Folk som kanskje tar en aperitif på Oslo Mekaniske Verksted på Teaterplassen, kanskje Oslos hyggeligste byrom, før de går til «Maaemo» for en bedre middag. På Enerhaugen er det flere høyblokker som er tett befolket med kulturfolk, kjendiser og homser. Ja, faktisk kalles blokkene på folkemunne for Gaytowers. Slike folk bor i nabolaget til «Maaemo» fordi de trives her og synes det er flott og spennende miljø på Grønland.

Oslo mekaniske verksted

Oslo Mekaniske Verksted på teaterplassen på Grønland, rett ved Maaemo

http://maemo.no/

For alle som bor Øst for «Maaemo» er det altså ikke noe problem å finne fram. Det er bare å krysse gaten fra Teaterplassen, og opp en trapp og vips så er du i New York. For når du sitter inne i denne restauranten, som satser utelukkende på økologisk mat og vin i internasjonal toppklasse så gir utsikten virkelig assosiasjoner til en storby som New York. Alle restauranter skal ikke måtte ligge i en traffikert, trang Frognergate for å være eksklusiv og flott. I debatten gjør Nygård et poeng av at det ikke er trygt for kona hans å gå i høye hæler til «Maaemo». Eksakt hvor er problemet? Den helt nye plassen Anette Thommesens plass, rett utenfor Skattekvartalet er utstyrt med varmekabler og burde være noe av byens tryggeste uansett fottøy. Rullestolheis finnes også lett tilgjengelig. Mener Nygård at det er tryggere å skli rundt i gatene og gravearbeidene utenfor «Le Canard»?

Nei, hele Nygårds holdning til beliggenheten til «Maaemo» oser av en slags forakt for østkanten og vi som bor her. Han tror tydeligvis at det bare er på vestkanten at det bor mennesker med interesse for mat og vilje til å bruke penger på en slik glede. Vi som bor på Enerhaugen, Grønland, Vålerenga har til nå vært tvunget til å kjøre taxi til et eller annet sted i vest for å oppleve en Michelin-restaurant. Det er bare et tidsspørsmål før «Maaemo» får både èn og to stjerner i denne guiden. Og tenk, den ligger i et av byens mest spennende strøk, med en av Oslos mest sammensatte befolkninger.

Grønland er fullt av økologisk bevisste unge mennesker med kjøpekraft, og enslige voksne med mye penger. I mai åpner broa mellom Operaen og Maaemo og det vil da være fullt mulig å knytte disse kulturinstitusjonene sammen.. Men Nygård terper på sine fordommer om at man på østkanten blir ranet og slått ned, selv om statistikken viser noe annet. Når var det sist et ran på Anette Thomessens plass, eller Teaterplassen? Jeg har sant og si aldri hørt om det en gang. Østkanten er fullt av spennende grønnsakshandlere fra alle verdens hjørner. I Tøyengata ligger den norske, gode restauranten «Østkantfolk» og «Olympen» tiltrekker seg folk fra hele byen både for å spise og drikke. Restauranten «Vognmand Nielsen» på Teaterplassen har også høstet mye anerkjennelse og har fullt hus hver kveld. Nå er altså tilbudet komplettert med en gourmètrestaurant i stjerneklasse. Det er ingen unaturlig beliggenhet slik Nygård ynder å terpe på. Det er faktisk en moderne beliggenhet, en framtidsrettet beliggenhet og en klok beliggenhet med tanke på publikum den gjerne vil henvende seg til.

Foreløpig har jeg ikke hatt anledning til å spise på «Maaemo». Men jeg har både lyst og råd til det, selv om jeg bor like ved «Maaemo» midt i dette livsfarlige strøket av byen hvor folk hilser på hverandre, hjelper hverandre, er rause med hverandre på tvers av rase og religion. Og du trenger ikke høye hæler for å sette pris på økologisk, kortreist gourmètmat. Og har du råd til å spise for 4000 kroner, så har du kanskje råd til å ta en taxi også. Det gjør vi østkantfolk når vi må til vestkanten for å finne de gode restaurantene, som er så konservative at de tror de må ligge på vestkanten for å trekke folk.

Dersom Andrè Blomberg-Nygård vil, så skal jeg invitere han til en smaksvandring rundt på ulike matsteder på Grønland, så vil han forstå at dette er et spennende, hyggelig sted i Oslo som både har rom for, bruk for og ønske om en skikkelig gourmètrestaurant i bydelen vår. Og ikke det spøtt farligere enn downtown, eller i de mørke gatene på Frogner. Velkommen skal du være! Du er sikkert en hyggelig fyr, men i omtalen av «Maaemo» har du dessverre kommet i skade for å framstå som en forutinntatt vestkantsnobb. Hadde vært hyggelig om jeg tok feil.


"PRIVAT" MAGI I STAVANGER. Café de France imponerer (Vurdering:8 av 10)

Inngangen til Café de France, Stavanger

Inngangen til Café de France, Stavanger

Jeg har forelsket meg i en restaurant i Stavanger. Cafè de France er ikke mindre enn en av landets aller beste restauranter.

Dette er som en nyåpning å regne. Restauranten Cafè de France har en historie tilbake til 1988. Men i en periode skiftet den navn og konsept til Setra. Nå er Cafè de France tilbake med nye eiere og et spennende gourmèt-konsept. De har ikke markedsført seg storstilt, men sier de satser på ryktet og munn til munn markedsføring. Det burde holde i massevis, for dette er virkelig stjerneklasse. Og ryktet burde absolutt være godt nok til å fylle den forholdsvis lille restauranten. Jeg var der 13.desember, og spiste et måltid alene. Jeg kommer tilbake. Om jeg så skal reise til Stavanger ens ærend for å spise på Cafè de France. Fortsett å lese