Kategoriarkiv: spisesteder

Latterlig snobbete matanmelderi

Må alle gode gourmèt-restauranter ligge i Oslo Vest?  I VGs anmeldelse av restauranten «Maaemo» og i NRKP1s program «Her og Nå» gjør matanmelder Andrè Blomberg Nyård seg til en talsmann for fordomsfulle, livredde vestkantsnobber uten tanke for at verden utvikler seg. Håper dette var en glipp. Jeg har en invtasjon til Nygård


Det var en debatt i NRKP1 om at Andrè Bomberg-Nygård sammen med matanmelder og forfatter Erik Fosnes Hansen er blitt boikottet av 11 restauranter i Oslo fordi restaurantene mener de er uhøflige, usaklige og «bøllete» gjester. (http://www.dn.no/vinguiden/article2113548.ece) Den debatten skal jeg la ligge. Noen vil hevde at Erik Fosnes Hansen som i sin tid satt i en radiodebatt og kastet papirkuler på sin motdebattant kanskje er en uhøflig gjest, men at Andrè Blomberg-Nygård skulle kunne ha en dårlig innflytelse på medgjester når han bare har vært tilstede på to av de elleve restaurantene, og på den ene som eneste gjest er mildt sagt merkelig. Jeg støtter Michelin-restaurantene som for eksempel LeCanard og Oscarsgate som sier at de behandler alle gjester likt, og at alle er velkomne. Å skulle nekte noen adgang er en litt vel avansert Tuppen og Lillemor øvelse.

Men så til mitt anliggende. Andrè Blomberg-Nygård gjentok i debatten sine synspunkter fra VG-anmeldelsen av restauranten «Maaemo» på Grønland i Oslo. (http://www.vg.no/mat-og-drikke/restaurantguiden/?rid=690). Som du vil se av anmeldelsen bruker Nygård nesten halvparten av anmeldelsen på å skjelle ut beliggenheten til restauranten. «Maaemo» ligger i det moderne Z-bygget rett ved broa som går fra Anette Thomessens plass, til Dronning Eufemias gate i Bjørvika.

Bilde fra Aftenposten

Bilde fra Aftenposten

Andrè Blomberg er rimelig fornøyd med mat og service. Du skal ikke lese mange andre anmeldelser eller blogger med tilbakemeldinger fra «Maaemo» før du forstår at dette er en restaurant i internasjonal toppklasse. Men Nygård konsentrerer seg altså mest om beliggenheten. Nygård frykter å bli ranet på vei til restauranten skriver han. Han gjentar dette i «Her og Nå» og legger til at det ikke er særlig hyggelig å gå gjennom Galleri Oslo på vei til et gourmètmåltid, og måtte se sprøytenarkomane ligge og slenge. For det første synes jeg dette oser av menneskeforakt. Dersom han ikke kan forholde seg til medmennesker som sliter, så foreslår jeg at han bruker de 4000 kronene som brukes på måltidet til å hjelpe en av de narkomane med tak over hodet. For det andre skjønner jeg ikke hvorfor han må passere så mange narkomane på vei til «Maaemo»? Det virker som om Nygård tar det som en selvfølge at alle som kommer hit for å spise kommer vestfra og må dra østover for å spise her. Til Nygårds store overraskelse så kan jeg orientere han om at det bor folk øst for «Maaemo» også. Folk som kanskje tar en aperitif på Oslo Mekaniske Verksted på Teaterplassen, kanskje Oslos hyggeligste byrom, før de går til «Maaemo» for en bedre middag. På Enerhaugen er det flere høyblokker som er tett befolket med kulturfolk, kjendiser og homser. Ja, faktisk kalles blokkene på folkemunne for Gaytowers. Slike folk bor i nabolaget til «Maaemo» fordi de trives her og synes det er flott og spennende miljø på Grønland.

Oslo mekaniske verksted

Oslo Mekaniske Verksted på teaterplassen på Grønland, rett ved Maaemo

http://maemo.no/

For alle som bor Øst for «Maaemo» er det altså ikke noe problem å finne fram. Det er bare å krysse gaten fra Teaterplassen, og opp en trapp og vips så er du i New York. For når du sitter inne i denne restauranten, som satser utelukkende på økologisk mat og vin i internasjonal toppklasse så gir utsikten virkelig assosiasjoner til en storby som New York. Alle restauranter skal ikke måtte ligge i en traffikert, trang Frognergate for å være eksklusiv og flott. I debatten gjør Nygård et poeng av at det ikke er trygt for kona hans å gå i høye hæler til «Maaemo». Eksakt hvor er problemet? Den helt nye plassen Anette Thommesens plass, rett utenfor Skattekvartalet er utstyrt med varmekabler og burde være noe av byens tryggeste uansett fottøy. Rullestolheis finnes også lett tilgjengelig. Mener Nygård at det er tryggere å skli rundt i gatene og gravearbeidene utenfor «Le Canard»?

Nei, hele Nygårds holdning til beliggenheten til «Maaemo» oser av en slags forakt for østkanten og vi som bor her. Han tror tydeligvis at det bare er på vestkanten at det bor mennesker med interesse for mat og vilje til å bruke penger på en slik glede. Vi som bor på Enerhaugen, Grønland, Vålerenga har til nå vært tvunget til å kjøre taxi til et eller annet sted i vest for å oppleve en Michelin-restaurant. Det er bare et tidsspørsmål før «Maaemo» får både èn og to stjerner i denne guiden. Og tenk, den ligger i et av byens mest spennende strøk, med en av Oslos mest sammensatte befolkninger.

Grønland er fullt av økologisk bevisste unge mennesker med kjøpekraft, og enslige voksne med mye penger. I mai åpner broa mellom Operaen og Maaemo og det vil da være fullt mulig å knytte disse kulturinstitusjonene sammen.. Men Nygård terper på sine fordommer om at man på østkanten blir ranet og slått ned, selv om statistikken viser noe annet. Når var det sist et ran på Anette Thomessens plass, eller Teaterplassen? Jeg har sant og si aldri hørt om det en gang. Østkanten er fullt av spennende grønnsakshandlere fra alle verdens hjørner. I Tøyengata ligger den norske, gode restauranten «Østkantfolk» og «Olympen» tiltrekker seg folk fra hele byen både for å spise og drikke. Restauranten «Vognmand Nielsen» på Teaterplassen har også høstet mye anerkjennelse og har fullt hus hver kveld. Nå er altså tilbudet komplettert med en gourmètrestaurant i stjerneklasse. Det er ingen unaturlig beliggenhet slik Nygård ynder å terpe på. Det er faktisk en moderne beliggenhet, en framtidsrettet beliggenhet og en klok beliggenhet med tanke på publikum den gjerne vil henvende seg til.

Foreløpig har jeg ikke hatt anledning til å spise på «Maaemo». Men jeg har både lyst og råd til det, selv om jeg bor like ved «Maaemo» midt i dette livsfarlige strøket av byen hvor folk hilser på hverandre, hjelper hverandre, er rause med hverandre på tvers av rase og religion. Og du trenger ikke høye hæler for å sette pris på økologisk, kortreist gourmètmat. Og har du råd til å spise for 4000 kroner, så har du kanskje råd til å ta en taxi også. Det gjør vi østkantfolk når vi må til vestkanten for å finne de gode restaurantene, som er så konservative at de tror de må ligge på vestkanten for å trekke folk.

Dersom Andrè Blomberg-Nygård vil, så skal jeg invitere han til en smaksvandring rundt på ulike matsteder på Grønland, så vil han forstå at dette er et spennende, hyggelig sted i Oslo som både har rom for, bruk for og ønske om en skikkelig gourmètrestaurant i bydelen vår. Og ikke det spøtt farligere enn downtown, eller i de mørke gatene på Frogner. Velkommen skal du være! Du er sikkert en hyggelig fyr, men i omtalen av «Maaemo» har du dessverre kommet i skade for å framstå som en forutinntatt vestkantsnobb. Hadde vært hyggelig om jeg tok feil.

Reklame

"PRIVAT" MAGI I STAVANGER. Café de France imponerer (Vurdering:8 av 10)

Inngangen til Café de France, Stavanger

Inngangen til Café de France, Stavanger

Jeg har forelsket meg i en restaurant i Stavanger. Cafè de France er ikke mindre enn en av landets aller beste restauranter.

Dette er som en nyåpning å regne. Restauranten Cafè de France har en historie tilbake til 1988. Men i en periode skiftet den navn og konsept til Setra. Nå er Cafè de France tilbake med nye eiere og et spennende gourmèt-konsept. De har ikke markedsført seg storstilt, men sier de satser på ryktet og munn til munn markedsføring. Det burde holde i massevis, for dette er virkelig stjerneklasse. Og ryktet burde absolutt være godt nok til å fylle den forholdsvis lille restauranten. Jeg var der 13.desember, og spiste et måltid alene. Jeg kommer tilbake. Om jeg så skal reise til Stavanger ens ærend for å spise på Cafè de France. Fortsett å lese


STOLT SOM EN KYLLYING I BODØ kafè:Èn kopp. (Terningkast 6 av 10)

Nesten alle vanlige kafèer rundt om i Norge har Ciabatta og kyllingsalat på menyen. Altfor ofte består de av Kinakål, Thousand Island og ferdig tørt, smakløst salatkyllingkjøtt som er kjøpt inn i digre vakumposer til kafèen. Derfor var det ekstra hyggelig å få en god kyllingsalat når vjeg var i Bodø for  holde foredrag. Kyllingen var marinert i fersk chili og hvitløk, og med en distinkt stekeskorpe uten være brent. Både «drysset» av balsamicodressing og urtedresseingen var laget av ferske råvarer. Salaten var sprø, og nyvasket. Det samme var tomatene og agurken. Da får det heller være greit at salaten kosta 149 kroner, som er litt i overkant. Og 69 kroner for en halvliter er ran. Derfor trekkes karakteren noe ned. http://www.en-kopp.no

Men hyggelig betjening, og på meg virker det som om de er stolt over det de har på menyen. Kylling-curryen skal være så populær at den er umulig å fjerne fra menyen, og har vært en slager her i 13 år. Får prøve den neste gang.


BLÅ POTETMOS? (Fontana Di Trevi, Karlstad. Karakter 6 av 10)

Da jeg var i Karlstad i begynnelsen av juni spiste kjæresten min og jeg på et sted som heter «Fontana Di Trevi». En ganske hyggelig opplevelse med god mat, og god service. Jeg spiste en fantastisk carpaccio av oksekjøtt, slik en carpaccio skal være. Etterfulgt av hovedretten. Lammecarrè med blå potetmos!

Til dessert spiste jeg blåbær og chamapagemousse. To blå retter, av tre mulige er ikke dårlig. I Sverige ble det altså tallerkener med mat i rødt, hvitt og blått. KJæresten spiste en pizza med parmaskinke, og jeg fikk en smak og kan med sikkerhet bekrefte at dette var ekte parmaskinke. BRA!

Så, hvorfor blå potetmos. Og hvordan. Veeel…..det er jo litt moro da! Har du spist blå potetmos noengang. Blå mat har i det hele tatt en litt lav status, fordi vi umiddelbart tenker i retning av uforsvarlig høye mengder med rare e-stoffer. Men som sagt, det er litt moro å spise blå mat. Kanskje særlig kan dette være en slager for unga? Potetmosen smaker som helt vanlig, men den er kokt på potetsorten Blå Kongo, som altså er blå.

Estetisk ble det litt rart med den blå klumpen ved siden av lammet, men det er helt og holdent mitt ansvar. Retten skulle egentlig serveres med gratinerte poteter, men jeg foretrakk altså det blå. Og ba om å få den som tilbehør i stedet for de gratinerte. Normalt hørte den blå potetmosen til en rett med grillet tunfisk. Det ser kanskje hakket lekrere ut, enn den klumpen jeg fikk. Uansett, moro var det. Og er du i Karlstad er Fontana de Trevi helt greit. Selv om det så ut til at de på nabobordet slet med å få full på biffen sin, uten elektrisk skjæreredskap.

Fortsett å lese


-VELKOMMEN, MEN SKJERPINGS, PLEASE! (Østkantfolk, karakter 3 av 10)

Her jeg bor midt oppe på Enerhaugen er vi velsignet med mange ulike spisetilbud i nærmeste nabolag. Jeg får ikke registrert mange skritt på skrittelleren i beltet før jeg støter borti et resauranttilbud. Et pakistansk gatekjøkken, tradisjonelle Lompa, Ali-Baba med ekte kullgrill, Asylet og Vognmand Nilsen på Teaterplassen ligger alle mindre enn 200 meter unna utgangsdøra mi. Men i Tøyengata har det vært litt tynt med norske spisesteder. Jeg har derfor vært full av forventning når jeg har sett spisestedet «Østkantfolk» har begynt å ta form i Heimdalsgata 37. Den ligger på hjørnet Heimdalsgata/Tøyengata. De har laget en hyggelig restaurant med et ineriør preget av gamle vognhjul, anitkviteter og friske blomster. Riktig så trivelig faktisk. Konseptet er husmannskost på menyen, samt en egen akevittbar med mat tilpasset ulike akevitter. Mitt første møte med folka og ølet var forfriskende og jovialt, maten var det verre med…. Fortsett å lese


MYE OG GODT (Enhjørningen, Bergen. Terningkast 8 av 10)

I midten av mai besøkte 10 kolleger og jeg restaurant Enhjørningen på Bryggen i Bergen. Innerst inne var jeg litt redd for at denne restauranten skulle være ei real turistfelle, der den ligger midt i «verste» turisttråkket. Men du verden hvor den innfridde! Perfekt, diskrèt service, fantastisk tilberedt fisk og en profesjonell behandling av mange gjester samtidig!

Fortsett å lese


HYGGELIG, MEN LITT BAKPÅ (Restaurant Luihn, Kristiansand. Karakter 7 av 10)

Jeg har den siste tiden hatt så mye å tenke på med eksamen, og annen jobbing at «Matmannen» har blitt litt neglisjert. Men jeg har selvsagt vært ute og reist, og spist også siden sist. I mars var jeg på Resaurant Luihn i Kristiansand. Les mer om hvordan det var her.

Fortsett å lese


BAGATELLE HAR FÅTT TILBAKE MICHELIN-STJERNE NUMMER 2

Eyvind Hellstrøm og hans restaurant Bagatelle hadde i et par år to stjerner i Michelin-guiden. Som eneste restaurant i Norge, og en av veldig få i Nord Europa. Nå er Bagatelle igjen anerkjent som en av verdens aller beste restauranter. Mandag 16.februar blir det offentliggjort at Bagatelle igjen har to stjerner i Michelinguiden. Det er i grunnen stor forskjell på èn og to stjerner. I Michelinguiden betyr èn stjerne at restauranten er sterkt anbefalt når du er i byen den er plassert i. Men har den to stjerner betyr det Michelinguiden mener at restaranten er så god at det er verdt å dra til byen bare for å spise der. Eller i det minste ta en omvei for å få til et måltid på denne restauranten.

 

 

Her er fersk, fantastisk skrei servert meg på Bagatelle 16.februar 2009

Her er fersk, fantastisk skrei servert meg på Bagatelle 16.februar 2009

 

 I tretti år har Bagatelle eksistert og møysommelig bygd seg opp til en av verdens beste restaruranter. Det er det ikke bare gjestene ved restauranten som har fått glede av. Det er mange kokker rundt om i landet som kan skryte på seg å ha jobbet på kjøkkenet ved Bagatelle. Eyvind Hellstrøm har ikke bare tryllet fram fantastisk mat, kjempet for respekt for råvarene i Norge og folks tilgang på god mat. Han har også bevisst avlet opp stjernekokker. Nå sist Geir Skeie som vant VM i kokkekunst for en måneds tid siden.

Som i idrett og musikk er det viktig å ha noe å strekke seg mot. Sjerner som kan inspirere. Eyvind Hellstrøm er en slik stjerne. Og hans restaurant er en stjernerestaurant. Faktisk en to-stjernerestaurant. I stedet for et dyrt, litt dårlig spa hotell en helg vil jeg anbefale en kveld på Bagatelle. Du får en opplevelse du aldri vil glemme, og spenningene i kroppen forsvinner like effektivt som i et litt småskittent boblebad i Holmestrand eller Riga. God fornøyelse!


ORIENTAL MÅ SKJERPE SEG (Terningkast 5 av 10)

Når det ikke er bord å oppdrive på Dinner, eller når du kanskje har et noe anstrengt forhold til kontoutskrifter og lommebøker er Oriental i Arbeidergata et godt alternativ. Dette er kinesisisk/asiatisk kjøkken på et forholdsvis høyt nivå, men en del rimeligere enn hos den uovertrufne Dinner. Vi var på Oriental 4.mars. Og ble bittelittegranne skuffet. Fortsett å lese


GRILL ER IKKE ALLTID GRILL. (Ali Baba 7 av 10)

Du kjenner deg sikkert igjen. Du kjenner lengsel mot vår, sommer, sol og grilling. Så sitter du på en restaurant med menyen i fanget og ser det står: Fra grillen! Du bestiller en posjon lammekoteletter i god tro, men får servert koteletter som ser ut som om de har blitt stekt i nok olje til at det burde startes prøveboring på kjøkkenet. Grill er altså ikke alltid grill. Når det står at maten kommer fra grill betyr det at den skal værre stekt over åpen flamme i en eller annen variant. Til nød i ei grillpanne. Men stekt i olje holder ikke. Det er derfor du skal dra til Ali Baba restaurant i Grønland Basar for å spise grillet kjøtt. Der har de ekte kullgrill, og maten gir en forsmak på sommerens grillopplevelser.

Fortsett å lese