Kategoriarkiv: spisesteder

Emmas drømmegrateng! (Emmas drømmekjøkkken, Tromsø. Min vurdering 8/10)

Jeg er i Tromsø for å holde foredrag. Lunsjen har jeg spist på «Emmas drømmekjøkkken». Fullt hus på en lørdag ettermiddag. Fortjent! Jeg har spist fiskegrateng, en klassiker på denne restauranten. Jeg døper den om til «Emmas drømmegrateng»

20131109-131501.jpg

Forrige gang jeg var her, samme dag som Tromsøs OL-drøm brast, spiste jeg fire retters middag. Noe som var en veldig smaksrik og hyggelig opplevelse.

I dag ble det en rask lunsj.
Valget sto mellom en boullabaise eller gratengen. Det var den jeg ble anbefalt.
Servert i hjerteform, med hvit fisk, litt makaroni og noen reker.
Den hadde en tiltalende stekeskorpe som ikke ble for tykk. Gratengen var luftig, og pakket med smak.
Her var det ikke jukset med noe!

Den ble servert med revet gulrot, tilsmakt med noe syre fra en type edikk.
Ovnsbakte poteter lå også på tallerkenen sammen med sprøtt bacon i en skål for seg.

Alt i alt smakte dette gamledager og ga meg meg varme i kroppen, i ellers kalde Tromsø.
Servicen var rask, blid og kompetent.

Jeg trekker litt for at potetene kunne vært stekt litt lenger, og for at jeg savnet noe smeltet smør eller noe, som kunne binde det hele sammen.
Kunne også tenke meg litt større fiskebiter, så jeg kunne kjenne mer tekstur.

Likevel, takk for Emmas drømmegrateng.
Den ble spist opp!
Rimelig var det også 168 kroner er det ingenting å si på, med denne kvaliteten

20131109-132501.jpg


24 små skatter for gane og nese. Maaemo (Vurdering: 9/10)

Da jeg og min samboer gikk inn døra til Maaemo 25.oktober var det mitt tredje måltid. Antall retter har økt litt for hver gang. Denne gangen ble det det gitt 24 serveringer til bordet. Men hver gang har et par/tre av Maaemos klassikere stått på menyen, som gjengangere.  Det gjør ingenting når serveringen for øvrig er så mangfoldig og innovativ som her. Siden sist har også Maaemo lunet lokalene sine. Det er en lunere og mer presis belysning i taket, bordene har fått «kjoler» under dukene og framstår som varmere enn tidligere ganger. Men i fokus står matopplevelser i kombinasjon med drikkeopplevelser som jeg faktisk ikke har smakt tidligere. Det er en grensesprengende opplevelse å spise på Maaemo, men når jeg også denne gang trekker 1 poeng fra full score er det på grunn av et par små skjønnhetsfeil. 

Vaktelegg posjert i beinmarg, med brent purre

En av de 24 serveringene på Maaemo var en vakteleggeplomme posjert i beinmarg med brent purre.

 

Fortsett å lese


Stappmett, blid men ikke forført. Bagatelle, September 2012 (Vurdering: 7/10)

Sist jeg besøkte Batatelle var under Eyvind Hellstrøms regime. Hver gang jeg beslkte Bagatelle under dette regimet var besøket omgitt av noe spesielt. Noe jeg ikke klarer helt finne ord på. Men den gang føltes det helt spesielt, og tydelig. Det var kvalitet og sjel i de fleste detaljer. Alt i fra de storslagne blomsterdekorasjonene midt i lokalet, til fotoene på veggen. Men selvsagt aller mest den enkle, men perfekt tilberedte maten og de fantastiske vinene. Nå har jeg besøkt Bagatelle igjen, i starten av September. Det var mye god mat, god vin, fantastisk hyggelig service. Men magien var denne gang ikke helt den samme. Jeg satt litt med følelsen av å spise på en avansert kafè på et kunstmuseum med mye og tung mat. Kan Bagatelle få tilbake magien?

De storslåtte blomsteroppsatsene på Bagatelle er borte. Det er også mye av magien til stedet

Fortsett å lese


Real og raus pubmat på «Dubliner», Oslo (Karakter: 6/10. Mat for penga: 8/10)

For noen uker siden spiste jeg fersk suppe som forrett på Den Røde Mølle i Oslo. Det var godt, men dyrt. En forrett kostet her omtrent det samme som en full porsjon koster på puben Dubliner i Rådhusgata. Da er det bedre å sitte på en real irsk pub, med en skikkelig Irish Stew med en perfekt tappet Guinnes til, mens irsk musikk spilles live fra de indre gemakker hvor irer bosatt i Norge øver.

Lun peis på Dubliner, Oslo

Fortsett å lese


Et lite stykke bygdeNorge, midt i Oslo («Den røde Mølle» 5/10)

Oslo er jammen en sammensatt by. Vi som har valgt å bosette oss her har valgt byen nettopp på grunn av akkurat det. I alle fall gjelder det meg. Oslo er ikke bare uban og flerkulturell. Den er også et lite stykke bygde-Norge. Sist søndag tok jeg meg en liten runde i et av disse bygdestrøkene av Oslo. Midt på fargerike Grønland. Jeg spiste middag på «Den røde mølle», og tok en øl på Ivars kro. Det var moro, og annerledes enn vanlige Oslo-opplevelser. Men maten var ikke helt på høyden. Dessverre.

Den røde Mølle, Oslo

Fortsett å lese


Salt-dampet Kongekrabbe. Bedre kan det ikke bli. (Kongsfjord gjestehus: Karakter 8/10)

Forrige fredag var jeg i Berlevåg for å holde foredrag under Berlevåg-konferansen. Rådmannen, som var mitt vertskap, inviterte meg med ut til Kongsfjord gjestehus. Et lite overnattingssted og restaurant tre mil utenfor Berlevåg. Langs en av Norges villeste kystveier kjørte vi i stiv kuling. Bølgene fra Barentshavet pisket og dundret innover de voldsomme klippesteinene, og opp på veien vi kjørte på. Det er høy andel av bilbeltebruk i dette området, for å si det sånn. På Kongsfjord Gjestehus fikk jeg den beste Kongekrabben jeg noen gang har smakt. Kanskje ikke underlig, siden krabbene nesten går i land på egne klør, med barentshavet rett nedenfor husveggene.

Kongsfjord Gjestehus, Finmark.

Kongen av Kongekrabbe-servering. Foto: Kongsfjord gjestehus

Fortsett å lese


NYHET: To karakterer i vurderingene.

Hittil har jeg utelukkende tatt hensyn til min oppfatning av kvaliteten på mat, service og omgivelser i vurderingen av spisesteder. Det har altså vært slik at et billig sted med enkel mat sjelden kan oppnå mer enn 6 eller 7.  De fleste spisesteder vil således havne midt på treet. For å nyansere dette, vil jeg heretter gi karakter også for: «Mat for penga». Her tar jeg altså hensyn til hva du får for penga. Er det simpelthen verdt prisen.

Her er derfor også en liten oversikt over hvilken «Mat for penga»-karakter jeg ville gitt til spisesteder jeg har testa i det siste.

  • Dovrehallen: 9/10    (Karakter basert bare på mat/service: 6/10)
  • Cornelius, Kyst og Vilt, Bergen: 8/10 (Karakter basert bare på mat/service: 7/10)
  • Metropolitan, Stena Saga: 7/10   (Karakter basert bare på mat/service: 6/10)
  • Maaemo, Oslo: 7/10  (Karakter basert bare på mat/service: 9/10)
  • Cafe de France: 9/10  (Karkter basert bare på mat/service: 9/10)

Litt mer mot og smak, Brimi! Metropolitan, Stena Saga (Karakter 6/10)

De siste tre dagene har jeg holdt foredraget ”It`s all in the huggu” for de av passasjerene om bord på Stena Saga som har lyst til å høre på. Som artist blir jeg tatt vare på på absolutt beste måte om bord. Middagen får jeg i restauranten ”Metropolitan”. Det er Arne Brimi som er menyens høyeste beskytter, og har laget denne i samarbeid med kjøkkenet om bord. To kvelder på rad ved samme bord, det ble egentlig to hyggelige kvelder med ærlig, real mat.

Fortsett å lese


Blåskjell og sprø poteter «Hos Naboen» i Kristiansand (Karakter 5/10)

Kristiansand er en slank by som ligger og slanger seg på stranda med tærne i tang og sand.  Det burde derfor ligge til rette for mye og god sjømat. Det er nesten så råvarene selv kan krype opp i grytene rett fra havvannet.  Jeg hadde derfor store forventninger da jeg i går gikk inn på ”Hos Naboen” for å få min lille smak av sjøen til lunsj. Jeg har vært på ”Hos Naboen” før. Han jeg tror er innehaveren, rusler alltid rolig rundt og kunne helt klart vært med i Barte-VM i Trondheim. Imponerende bartefryd, og ofte ei pipe i munnvika. Ikke inne selvsagt, men utenfor kaféen.

Fortsett å lese


Maaemo tryller fram smaker jeg ikke har kjent (Karakter 9/10)

Noen ganger i livet får jeg opplevelser som setter seg i kroppen og blir der. Noen slike opplevelser er gode, andre mindre gode. I går var jeg sammen med min samboer, og to venner og spiste på restaurant ”Maaemo” i Oslo. Det ble en slik opplevelse som festet seg. Jeg våknet i dag, og kunne ennå fornemme og huske noen av de utrolige smakene jeg aldri har kjent før jeg satte meg til bords hos Maaemo i Schweigaards gate i Oslo.

Maaemo har et spesielt konsept. De serverer bare økologisk eller biodynamisk mat, og stort sett bare økologisk vin.  Ifølge får servitør for kvelden, Pontus, er 80% av maten de serverer hentet fra en radius rundt restauranten på ti mil.

Vi var spente. Kan en slik filosofi holde til en stjernemiddag i to tusen kroners klassen?

Fortsett å lese