Å selge mel dyrt

Forbrukerrådet avslører at vi i stor grad blir lurt av matvarebransjen. Vaniljesaus kjøpt i butikken inneholder ikke vanilje. Det gjør den om du lager den selv. Den blir også bedre og billigere.

 

I dag arrangerer Forbrukerrådet et seminar under tittelen «100% lureri».  Les bakgrunnen for seminaret her. Her setter de fokus på hvordan vi som forbrukere systematisk svindles og lures av kyniske næringsinteresser som i mange tilfeller ser ut til å være ute etter bare èn ting: Å selge oss mel dyrest mulig. Vaniljesaus uten vanilje, lammepølser nesten uten lammekjøtt, ren kalkunfilèt fra vanlige høner, hummersalat med 1% hummerkjøtt og resten kunstig aroma er bare noen av eksemplene. Min medisin mot å bli lurt er: Lag mer mat sjølv, og kjøp råvarer. Da vet du hva maten inneholder, det er bedre, det er morsommere og billigere. 

Bare for noen år siden trodde jeg at tomatsuppe bare fantes fra pose, og at vaniljesausen holdt til i trekantede kartonger. Men så kjøpte jeg min første skikkelig inspirerende kokebok, “Bagateller” av Eyvind Hellstrøm og fikk virkelig ganen opp for at alt du får kjøpt ferdig eller som halvfabrikata i butikken kan du lage selv. Det er ikke alt jeg gidder, eller bør gidde å lage selv. Men det er mulig. Alt i fra øl til smør via pølser kan jeg lage selv. Men siden jeg bor på 74 kvadratmeter midt i Oslo er det begrensa med plass til pølsemakeri, høns på verandaen eller mobilt slakteri, så jeg lager på ingen måte alt selv. Men jeg har lært meg at hjemmelaget mat er mulig. Det er morsommere, det er bedre og som oftest billigere enn ferdig produkter.

Min samboer og jeg hadde for noen uker siden vanvittig lyst på napoleonskake. Vi gikk rundt og fant egentlig ingen som så freshe nok ut. Så jeg sa til dama, skal det være på den måten så lager jeg den selv. Jeg kjøpte inn vaniljestang, fløte, gelatin og melis. Riktignok kjøpte jeg ferdig, frossen butterdeig. Men makan til kake. Den smakte, ikke overraskende ekte vanilje! Så nå lager jeg napoleonskakene selv. Jeg er glad i ingefær øl, og kjøpte en flaske. Men den innholdt ikke ingefær, bare «ingefær-aroma». Da var det ut og skaffe digre stykker ingefær hos grønnsaksbutikken på hjørnet og laget en fantastisk ingefærdrikk selv.

Tomatsuppe er et helt annet eksempel. Jeg tror mange ikke har smakt hjemmelaget tomatsuppe, men tror at den må lages via Toros poser. Svaret er nei. Jeg er sikker på at du har noen tomater hjemme, som ikke er like bra som de var da du kjøpte dem som er farlig nær å bli til søppel. Da har du et glimrende utgangspunkt for tomatsuppe. Med litt kraft eller buljong, samt litt olivenolje og kanskje litt basilikum kan du trylle fram et lite gourmèt-måltid av tomatene som ligger og skriker på oppmerksohet for å slippe å bli til søppel.

Jeg lager stort sett alltid sausen selv, men da vi skulle på hyttetur til ei hytte uten bil falt jeg for fristelsen til å kjøpe en pose «Kjøttkakesaus» fra Toro. Den kostet 15 kroner. Altså FEMTEN kroner! Hva lages en slik saus av? Litt smør i kjelen, litt hvetemel og kraft. That`s it. Hvorfor ikke lage den selv? Penger spart, og mye bedre resultat.

Så var det det med kraft da. En kilo oksehale koster omtrent 70 kroner. Da har du flere liter kraft om du koker disse sammen med litt sellerirot, løk, gulrot, purre. Frys dem i små porsjoner, isterningposer for eksempel. Dette er en kraft som er fantastisk base for å lage sauser. Da får du bedre sauser, og vesentlig billigere enn sauseposer til 15 kroner stykket.

Fiskegrateng kjøper mange frosset. Er du heldig, da er du heldig altså, så inneholder denne 35% fisk. En slik pakke koster rundt 50 kroner, og innholder rundt 400 gram grateng. Da er det rundt 100 gram fisk i den. I fiskebutikken vil 100 % gram hvit fisk, f.eks Sei koste deg maks 15 kroner. Det andre gratengen inneholder har du trolig i skapet. Mel, melk, egg og makaroni om du liker det. Og jeg har tatt tiden. Det går raskere å lage den selv, enn å steke en frosset variant. Og prisen er en tidel.

Lapskaus kan du også lage helt selv. Jeg kjøpte en drøy kilo kjøtt for et par uker siden. Det kostet med 120 kroner. Så kjøpte jeg grønnsaker i en rimelig innvandrersjappe. Gulrot, løk, sellerirot og kålrot. Tilsammen 80 kroner. Da laget jeg en svær lapskaus gryte for 200 kroner. Vips hadde jeg middager til 15 kroner stykket. Hva hermetisk lapskaus koster aner jeg ikke en gang.

I butikken selges også noe de kalles «Kokkeklare» karbonader. De inneholder karbonadedeig, egg, mel og krydder. De koster drøyt 200 kroner kiloen. I butikken kan du kjøpe karbonadedeig til 39 kroner, blande med mel, egg og krydder du har kjemme, og så steke dine egne karbonader. Da koster èn karbonade omkring 3-4 kroner. Mens de kokkelare karbonadene i butikken fort koster femtem kroner stykket.

Havregrøt selges også i pakker til nesten tjue kroner stykket. Hvorfor ikke da heller kjøpe havregryn, og blande inn vann selv. En tiendedel av prisen.

Jeg kunne holdt på i evigheter. Men jeg har oppdaget hvor enkelt det er å lage mat selv, hvor billig det faktisk er, hvor raskt det er og hvor morsomt det er. Da slipper jeg å bli lurt. Da vil min rekesalat faktisk inneholde reker, fiskegratengen inneholder fisk, hummersalaten inneholer hummer og vaniljeisen inneholder vanilje. Så er du lei av å bli lurt, både på innholdssida og på pris så er mitt råd: Kjøp ei god kokebok, litt kjøkkenutstyr og ta med familien på kjøkkenet for å lage mer mat selv. Så kan matvareluringene ha det så godt. Det er ikke bare matvareluringene som lurer oss, vi lar oss også lure.

Reklame