Bord til èn. Matspa i Helsinki!

I forrige uke var jeg i Helsinki. Torsdag holdt jeg foredrag for et norsk firma, og så valgte jeg å være på matspa i èn dag ekstra. Finland er kjent for sine saunaer, mens jeg valgte meg en annen type spa. Nemlig matspa. Det er hva jeg kaller det når jeg alene kan dykke ned i matens og vinens vidunderlige verden og bare nyte. Alene, i mitt eget selskap. I stillhet. Noen ganger har jeg behov for nettopp det, å få sitte alene i timevis og bli servert av en kelner, som Odd Børretzen formulerer det: kommer klirrende med glassene. På en del utenlandske blogger er det diskusjon om «alenespisere». Er det modig, ensomt, er det patetisk, er det fint, er det stusslig? For meg spiller det ingen rolle hva andre tenker om det. Men for meg gir det en stor opplevelse, og jeg har ingen problemer med å innimellom kikke litt på iPhonen min, og kanskje ha litt kontakt med andre mellom rettene. Men jeg vet andre synes det er «feil», patetisk eller veldig rart. Her kan du klikke: blogg , og lese en blogg som ser på ulike aspekter ved det å spise alene. For meg handler dette om å gå ut og spise veldig bra, selv om jeg ar alene i en by eller i et land. I stedet for å mure meg inne på rommet, eller måtte nøye meg med pubmat. For på pub er det ingen som ser rart på deg om du spiser alene. Jeg har snakket med flere restauratører om «enere». Det er det de kalles de som har bord til èn. Og alle liker «enere», fordi de vet at du virkelig har lidenskap for, og glede av god mat. Derfor er du som «ener» en særdeles velkommen gjest. Dersom du vegrer deg for å gå ut og spise alene, så skal du vite at det slett ikke er så uvanlig som du kanskje tror. Eyvind Hellstrøm fortalte meg om mange stamgjester på Bagatelle som elsket å spise alene. Men tilbake til mitt matspa i Helsinki.

Jeg var på matspa på flere restauranter. I dette blogginnlegget får du tips om gode spisesteder, og dårlige spisesteder.

Ibericoskinke på jordskokk hos Chez Dominique, Helsinki

Jeg kom sent til Helsinki, og gikk bortover Mikaelsgaten. Det meste var stengt. Utenfor et stort sted med mange ungdommer samlet så jeg en gutt bli nesten slått ned, ei jente som var så full at hun ramlet med bakhodet i asfalten. Fem minutter så jeg en full mann dælje gitaren i asfalten så den sprakk. Det var onsdag kveld i byen.  Jeg satt der og tenkte mitt om Oslo, og om alt er verre der enn andre steder. Hadde gått inn på en slags gagekjøkken-kafè som kalte seg Chilli. Den eneste kvalitetn her var at den lå like ved hotellet. Jeg sier ikke annet enn: Ta en kikk på bildet. Dette skulle være kyllingbryst i chili.

Kyllingrbyst i Chili, Chili. Helsinki

                                                          ( Chilli, kafé. Helsinki. Karakter 2/10. Mat for penga: 2/10. Basert på nattmat, november 2011)

Dagen etter spiste jeg lunsj på den finske restauranten Aino. Her spiste jeg grilla sild, og lakris creme brûlèt til dessert. Typisk finske retter begge deler. Finnene er glad i både Herring og salt lakris. Godt var det også. Særlig det lokale Aino-ølet de serverte til. Men det er mye bein i sild da, selv om det ikke er noe restauranten skal straffes for.

Stekt sild med Aino-øl. Restaurant Aino, Helsinki

Laris Creme Brülèt. Restaurant Aino. Helsinki

                                                          (Restaurant Aino, Helsinki: Karakter: 6/10  Mat for penga: 7/10. Basert på lunsj november 2011)

Kvelden skulle jeg på restaurant Demo i Nylandergaten 4. Jeg har vært her en gang før og ville dit igjen. Dette er en restaurant med èn stjerne i Michelin-guiden, men likevel med et slags bistro preg. Det er virkelig ikke noe stivt og formelt over denne restauranten. Jeg valgte en seksretters meny, med vinpakke. Og det skulle bli vinpakken som virkelig gjorde inntrykk! Maten var preget av litt for monoton konsistens, og for mange purèer i altfor mange varianter. Det føltes innimellom som å spise flere porsjoner med grøt. Velig god grøt riktig nok, men litt vel mye myk mat. Uansett var dette en fin opplevelse, og selv om jeg satt her som alenespiser følte jeg meg ikke ensom, og servicen var virkelig tilstedeværende. Jeg fikk to valg når det gjaldt vinmenyen, og gikk for den som inneholdt en del årgangsviner. For eksempel gjorde en rød Sancere vin fra 1996 stort inntrykk! Skal du spise godt i Helsinki, kan jeg veldig trygt anbefale den lille, hyggelige Demo.

Skiltet til Restaurant Demo, Helsink

Lammefilèt, og braisert lam hos restaurant Demo, Helsinki

                        (Restaurant Demo: Karakter : 7/10    Mat for penga: 6/10.  Vin for penga: 8/10 . Basert på middag tidlig i november 2011)

Lunsj på fredag tok jeg på restaurant Sasso. En italiensk restaurant, anbefalt i Michelinguiden på Søndre Havn. Helt greit, men ikke noen højdare. Likevel var ikke prisen avskrekkende. Jeg fikk sitrusmarinert laks til forrett. Den burde enten vært skåret i tynnere skiver, som carpaccio, eller stekt opp til 42 grader for å gjøre den litt mørere. Men god på smak. Jeg bestilte en pastaret med scampi til hovedrett. Nja, ikke noen stor smaksopplevelse. Men ikke dyrere enn på langt kjedeligere steder med dårligere service

Sitrusmarinert laks, Restaurant Sasso, Helsinki, Finland

                                                                  ( Restaurant Sasso. Helsinki.  Karakter: 6/10  Mat for penga: 7/10. Lunsj i november )

Så var jeg framme ved høydepunktet i mitt Matspa. Restaurant Chezdominiquei Helsinki. Totalt spiste jeg meg gjennom 15-16 retter. Restauranten har to stjerner i Michelinguiden og har vært i drift siden 1999. De fem timene jeg satt til bords gikk utrolig fort, men i behagelig tempo. Vinen var på ingen måte like spennende som hos Demo, men maten var jo desto mer oppfinnsom. Her var det et fyrverkeri av konsistenser, smaker, farger og overraskelser. Hva med popcorn-saus? Hva med agurkis til biff tartar? Og midt oppi all oppfinnsomheten om ei real viltgryte basert på reinsdyr. Jeg skal ikke beskrive maten altfor mye, jeg lar heller bildene tale for seg selv. Jeg drar gjerne hit igjen. Menyen var ikke overpriset synes jeg. Ikke vinmenyen heller. Men champagnen og en del av de andre tingene som kom i tillegg var kraftig overpriset. Selv på en restaurant av denne typen bør en si i fra når de setter 450 kroner for et glass champagne på en regning. Likevel, skitt au. Jeg fikk tenkt fine tanker, skrevet dem ned i Marimekko-notatboka mi og kjente meg lykkeligere og lettere i kroppen enn da jeg gikk inn. Det er vel idèen med et matspa?

Sprøtt "flatbrød" med bl.a trøffelmajones. Chez Dominique, Helsinki. Finland

"Roots in a basket". Rotgrønnsaker hos Chez Dominique, Helsinki

Østers med blant annet eplesekum. Chez Dominique, Helsinki. Finland

Torsk med sprøstekt skinn, bønner og sitrussyk. Chez Dominque, Helsinki. Finland

Resindur med sprøstekt mose og tyttebærsaus. Chez Dominique, Helsinki. Finland

Müsli-dessert. Chez Dominique, Helsinki. Finland

                                                              (Restaurant Chez Domnique. Helsinki.  Karakter: 9/10. Mat for penga: 7/10)

Jeg håper denne bloggen inspirer deg som av og til reiser alene i forretninger, eller i andre oppdrag, til å bestille bord for èn på en flott restaurant. La tankene fly. Investèr i en opplevelse. Det er forresten uansett billigere pr. time enn et hvilket som helst annet spa.

Reklame