Grand Marnièr-is. Min beste så langt.

Mange interesserte seg for innlegget mitt om øl-iskrem tidligere denne uka. Is er veldig gøy og godt. Fantasien setter de eneste begrensningene. Siden mitt forrige iskrem-innlegg handlet om voksen-is, så fortsetter jeg litt i samme leia og gir deg tips til en iskrem jeg har komponert selv, og som, for å være helt ærlig, har blitt min absolutte favoritt-iskrem. Dette er altså også en voksen-is, med alkohol i. Spiser du nok så kan du havne litt på en snurr. 

Grand Marnier likør og vaniljestand. Smak til min beste iskrem

Iskremmaskinen har på mange måter revolusjonert dessertinteressen på kjøkkenet mitt. Det er lidderlig moro å eksperimentere med ulike tilsetninger. Bare fantasien begrenser. Min samboer, Kristin er selvsagt veldig glad for min nyskapte interesse for desserter. Hittil har jeg hatt mest energi på forreter og middagsretter.

Den isen jeg har fått best respons på, både fra venner samboer og meg selv er denne:

Først lager du den vanlige basen for fløtebasert iskrem.

2,5 dl. H-melk

1,5 dl. kremfløte

1 vaniljestang (helst tahitian eller Bourgougne)

Ta en skarp kniv og snitt vaniljestangen på langs. Skrap ut frøene og ha disse i fløtemelken sammen med selve stangen.

Kok opp blandingen, og la den stå og trekke i tjue minutter.

Så tar du tre eggeplommer sammen med 100 gram sukker (helst økologisk) og pisker til eggedosis.

Sil så vanilje/melkefløte-blandingen, og heller over eggedosisen  mens du rører godt.  Bland det hele godt sammen og hell tilbake til kjelen. Nå er det fram med termometeret. Varm opp blandingen til 80 grader, ganske nøyaktig. Blir det varmere har isen lett for å korne seg, og blir det mye kjøligere enn 80 grader tykner ikke isen slik den skal.

Så setter du denne smelten til kjøling.

Når den er kjølig nok, i alle fall ikke varmere enn romtemperatur, så tilsetter du Grand Marnier-likør etter smak. Grand Marnier har en elegant smak av citrus, appelsinskall ballansert med cognac. Jeg bruker vel omtrent 1 dl. kan jeg tenke meg. Har sant og si aldri målt dette, men brukt mine instinkter og smakssans. Ikke ha i for mye om gangen. Smak deg fram for hver spiseskje du tilsetter. Den skal smake godt, og litt mer enn du kan tenke deg når den blir til is. Smaken blir nemlig noe redusert når den er frosset. Du bør derfor være litt raus med likøren. Så tar du en appelsin og fin-river litt appelsin-skall oppi issmelten. Også her etter smak. Pass på at skallet er finrevet nok, og at du ike får med deg mye av det hvite innenfor det gule skallet. Det hvite er bittert og kan lett ødelegge smaken. Blir ikke skallet finrevet nok, risikerer du at de du serverer isen til ber om tannpirker etter å ha spist is. Det er jo litt pussig, så det vil du ikke oppleve.

Hell is-smelten opp i iskrem-maskinen og la den stå til den er av en slik konsistens du kan like. Har fått mye spørsmål om iskrem-maskiner. Jeg kan ikke så mye om dem. Men vet at du får benkemodeller fra 3000 kroner og oppover. Disse har eget kjølesystem, som gjør at du kan bruke den akkurat når du vil, og isen fryses i beholderen. Min maskin er billigere og enklere. Her må jeg legge selve bollen i fryseren, minst natta over, slik at kjølelementene i kantene rundt bollen blir skikkelig frosne. Så monterer jeg på en røre-anordning over bollen og heller røren oppi bollen som jeg har hentet ut fra fryseren. Dersom is-smelten er kjøleskapskald så blir isen ferdig på rundt 30 minutter. Dersom is-smelten er for varm, det vil si varmere enn 17-18 grader, så risikerer du at du ikke rekker å fryse isen inn til riktig konsistens før kjøle-elementene i bollen begynner å miste effekten sin. Mitt råd er derfor: Ikke putt is-smelten i maskinen før den er omtrent kjøleskapskald.

Dette er ismaskinen jeg gikk for: Merket er det italienske Nemox.

Min iskremmaskin. Av merket Nemox

Men du finner sikkert mange andre like bra både hos Claes Olson, på Jernia eller på nettet. Det er bare å google litt, eller du kan ta en kikk her. Jeg ble advart mot å kjøpe en slik enkel iskremmaskin, og heller gå for en benkemodell hvor forhåndsfrysing ikke er nødvendig. Noen sa at dersom jeg gikk for en slik variant som må fryses på forhånd blir den aldri brukt. Det stemmer ikke her i huset i alle fall. Vi spiser ikke SÅ mye is at vi ikke kan planlegge litt når vi skal lage is. Men har du plass og økonomi til en som fryser selv, og som kan stå på benken er det selvsagt en fordèl.

Servèr isen alene. Den er god nok til det. Skal du pynte med noe, så kan du ha små, tynne flak av mørk sjokolade over og kanskje bittelittegranne mørk sjokoladesaus ved siden av. Mulig at sylta qumquater kunne være godt til. Det skal jeg prøve en annen gang. Kos deg! Jeg serverte den til sjokolade-fondant en gang. Det ble litt for mange sterke smaker på en gang. De slo hverandre litt hjel.

Beklager at jeg denne gang ikke har bilde av det ferdige produktet.

Finn flere, og noe mer krevende, oppskrifter på Grand Marnièr desserter her. (Du må logge deg inn med fødelsår for å få tilgang til oppskriftene på grunn av alkoholinnholdet i likøren)

Om matmannen

Jeg heter Anders M. Tangen, er foredragsholder, gestaltterapeut. Min store lidenskap ved siden av jobben er å lage mat, og nyte mat. Er opptatt av at matglede også er nøkkelen til et sunnere og bedre kosthold. Jeg er opprinnelig fra Hunndalen, utenfor Gjøvik, men har bodd i Oslo det meste av mitt liv. I stedet for hytte, båt, stort hus eller flotte biler prioriterer jeg bordets gleder, enten ved å kjøpe råvarer til hjemmet, eller det er å spise på ulike restauranter. Vis alle innlegg av matmannen

One response to “Grand Marnièr-is. Min beste så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: