Forrige fredag var jeg i Berlevåg for å holde foredrag under Berlevåg-konferansen. Rådmannen, som var mitt vertskap, inviterte meg med ut til Kongsfjord gjestehus. Et lite overnattingssted og restaurant tre mil utenfor Berlevåg. Langs en av Norges villeste kystveier kjørte vi i stiv kuling. Bølgene fra Barentshavet pisket og dundret innover de voldsomme klippesteinene, og opp på veien vi kjørte på. Det er høy andel av bilbeltebruk i dette området, for å si det sånn. På Kongsfjord Gjestehus fikk jeg den beste Kongekrabben jeg noen gang har smakt. Kanskje ikke underlig, siden krabbene nesten går i land på egne klør, med barentshavet rett nedenfor husveggene.
Jeg har smakt Kongekrabbe før. Både på restauranter som Oscarsgate, Bagatelle, Dinner eller Lofoten her i Oslo. Men også hjemme hos meg selv, hvor den utmerkede fiskebutikken Fiskeriet på Youngstorget har forsynt meg med en klo eller to. Men, å sitte i havgapet med Barentshavet brølende utenfor vinduet med Kongekrabbe i overdådige mengder er noe helt spesielt. Det er som å komme hjem til selve Kongekrabben. Opplevelsen blir som å spise stekt sopp, stekt på panne over primus ute i skog som lukter av mose og lyng. Ikke det at jeg har for vane å gjøre det veldig ofte, men fordi jeg kan tenke meg de som en flott opplevelse. Å nyte mat i dens rette omgivelser tilfører en dimensjon, som er vanskeligere tilgjengelig i et bymiljø.
Vi satte oss til bords, og ble ønsket velkommen av Åse Winsents som driver stedet. Å kalle restauranten for hjemlig er en underdrivelse. Den er virkelig innredet slik at du føler at du sitter hjemme hos vertskapet. Først fikk vi en perlende, smått musserende italiensk hvitvin i glasset. Vi var åtte stykker til bords, og inn kom to svære jerngryte/panner bugnende av Kongebrabbe. Åse forteller oss at denne måten å tilberede Kongekrabbe på er lært bort til dem av en skotsk kokk som har bosatt seg i området. Jeg hadde dessverre ikke med meg kamera, så jeg har ingen bilder av herlighetene.
I bunnen av hver jerngryte/panne er det masse grovt havsalt. Oppå havsaltet ligger uliker peppersorter, hvitløk, stjerneanis og urter. Deretter legges Kongekrabb-klørne oppe dette igjen. Så settes jerngrytene/pannene over åpen flamme slik at kongekrabben blir dampet rett over saltet. Som vertskapet forteller oss, så forsvinner jo mye av smaken rett ut i vannet, dersom Kongekrabben kokes i vann. Her legges rå kongekrabbe rett oppå aromatene og det grove saltet. Åse forteller oss at det er viktig at Kongekrabben har fått rent godt av seg, før den legges oppå saltet. Hvis ikke kan det renne vann ned i saltet, og den blir til saltlake. Det er ikke godt. Jeg tenker derfor at dette er en tilberedelsesmåte som krever litt trening.
Som tilbehør til Kongekrabben blir det servert små «rundstykker» med soltørket tomat og oliven, bakt av noen itialienere som har bosatt seg i Kongsfjord, ayoli, og tang-remulade. Tangremulade var for meg et nytt bekjentskap, og jeg håper vi kan hilse på hverandre en annen gang også. For dette smakte himmelsk! Det var også en raus salatbolle på bordet.
Her er det én regel som gjelder, for dette er et spisegilde, altså å spise til du ikke orker mer og er stappmett. Jeg har aldri smakt saftigere Kongekrabbe noen gang. Smaken er konsentrert av hav, men med denne litt søtlige smaken Kongekrabben er kjent for. Aromaene fra urtene, hvitløken og saltet tilfører noen dimensjoner til Kongekrabben uten å gi den en annen smak. Noen ganger jeg har fått Kongekrabbe før, er den så dynket i sauser og stekt i ulike oljer så den mister smaken sin. Og det er jo litt synd. Her er Kongekrabba stjerne. Ingen tvil om det.
Etter måltidet er det å gå ut i stiv kuling, og kjenne saltet fra Barentshavet piske mot ansiktet. Men det er kort å gå, dersom du skal gå rett til sengs etter måltidet. For på Kongsfjord kan du bo i trehus praktisk talt nede i fjæra. Er du i Finnmark må jeg absolutt anbefale å spise på Kongsfjord gjestehus. Jeg var invitert til dette måltidet, og kjenner derfor ikke til prisene. Derfor får jeg ikke gitt karakter for «Mat for penga», Karakteren er derfor bare en vurdering av den totalte smaksopplevelsen av Kongekrabbe-middagen.
Kongsfjor Gjestehus. Finmark. Karakter: 8/10. (Basert på middag i oktober, 2011)
29. oktober 2011 at 18:42
Kjempefint foredrag – tusen takk! 🙂
14. mars 2012 at 12:01
Det skotske kokken du refererer til heter Neil Lupton, og driver selskapet varanger mat. Ta en titt her, http://www.varangermat.no/
Dette var forøvrig fin Finnmarksreklame!