Fred menyen! Dovrehallen, Oslo (Karakter 6/10)

Jeg leier et kontor og terapirom i Brugata1 i Oslo. Etter en god arbeidsdag, og jeg er alene hjemme, har jeg kommet fram til at det er både billigere og hyggeligere å spise en god middag på Dovrehallen i Storgata, framfor å gå i butikken for å kjøpe alle råvarer som trengs for å lage mat av en slik sort jeg liker. Denne uka har det blitt flere midager på Dovrehallen, flere dager på rad. Det var veldig godt, ujålete og billig. Her får du nesten alle de klassiske gamle norske husmannskost-rettene som «dagens» hele uka gjennom. Du slipper unna med en drøy hundrelapp. Dovrehallen er en av Oslos eldste skjenkestuer. Lokaler og bygg blir fredet av riksantikvaren. Menyer bør også kunne fredes. Det ligger mye norsk kulturhistorie i menyen til Dovrehallen.

Dovrehallen, Oslo. Den ekte "Oslo-tonen". (Foto: Aftenposten)

Dagens på mandag er kjøttkaker med kålstuing. Dagens på onsdag er salt kjøtt og flesk. Dagens på torsdag er ferskt kjøtt med løksaus. Alt dette er knallgode, tradisjonelle norske retter som jeg har en mistanke ikke står øverst på listen over mat som tilberedes på hippe Grønland, Grünerløkka eller Bergen for den saks skyld. Synd egentlig, for dette er ganske sunn mat, det, er billig mat og det er god mat. Kanskje ikke for lavkarbo-nevrotikere, siden det er poteter til alle rettene.  Men for de fleste andre. Jeg har denne uka prøvd tre av de tradisjonelle rettene Dovrehallen har på menyen.

Kjøttkaker med kålstuing var en virkelig åpenbaring av smaker fra barndommen. Det var ikke hermetiske poteter, men ekte, kokte poteter med god spenst og smak. Kjøttkakene var grove, godt krydra med et lite sting av cayenne-pepper. Ved siden la en god porsjon stua kål. Kålen var ikke ihjelkokt, den hadde tyggemotstand, og stuingen var godt jevnet uten noen klumpete melsmak. Også, selve lacmus-testen: sausen. Den er nok helt sikkert basert på buljong, og ikke kraft. Men det gjorde ikke noe, fordi sausen hadde likevel en god smak. Slik vi husker den fra mors tallerkener på 70 tallet. Og det hele kom på 130 kroner. Det er kanskje byens beste verdi for penga.

Jeg har også testet både fårikålen, karbonadene og salt kjøtt og flesk. Alt svarte til forventingene. Ikke noe juks, og ikke noe jåleri. Servitørene kommer til bordet ditt med det jeg vil kalle den klassiske, gammldagse Oslo-tonen. Ja, det er noen nyankomne svenske servitører her også, men de glir på en måte inn i Oslo-tonen. Å sitte her får meg til å føle meg litt som en Oslo-bohem, litt som et barn ved mors kjøkkenbord, og litt som en nordmann med røtter i norsk mattradisjon.

Det er flott med alt som skjer av internasjonal mat-påvirkning i Oslo. Men det er også viktig å ta vare på disse gamle, norske spisestedene som serverer den tradisjonelle norske kosten. Så kjære riksantikvarl: Hallodamene på TV er blitt kalt kulturminner. Da burde du ta grep, og frede meny og interiør på Dovrehallen. Takk for maten!

Dovrehallen, Oslo. Basert på tre middager, september 2011. Karakter (6/10)

Karakteren tar ikke hensyn til pris, men utelukkende på min oppfatning av kvaliteten på maten, service og omgivelser

Reklame