De siste tre dagene har jeg holdt foredraget ”It`s all in the huggu” for de av passasjerene om bord på Stena Saga som har lyst til å høre på. Som artist blir jeg tatt vare på på absolutt beste måte om bord. Middagen får jeg i restauranten ”Metropolitan”. Det er Arne Brimi som er menyens høyeste beskytter, og har laget denne i samarbeid med kjøkkenet om bord. To kvelder på rad ved samme bord, det ble egentlig to hyggelige kvelder med ærlig, real mat.
Mattilbudet på danskebåter og Kielfærger kan virkelig være så ymse. Frokosten om bord på Stena Saga er ingenting å skryte av. Gulost i to varianter, skinke i fire varianter, stekt bacon, pølser og kokte egg er vel i hovedsak det som finnes. Når det kommer til lunsjen er det i buffèten litt mer å velge mellom. Men den lasagnen jeg plukket fram var så ihjelkokt at det føltes som å spise en variant av fløyelsgrøt. I stedet for buffèten er det også mulig å bestille en enkelt lunsjrett i Metropolitan a`la carte restaurant. Det gjorde jeg faktisk også, og fikk en deilig lakeskotelett med en god, hollandaise-saus. Selv om det alt i alt var for mye av den.
Syltet laks og hellefisk
Men så var det middagen da. Første kvelden fikk jeg syltet laks og hellefisk til forrett, med noen sylta grønnsaker og blad-salat. Nå er ikke jeg stor fan av sylta fisk, men jeg kjente at dette smakte som det skulle. Smakene ballanserte godt, og fisken var godt skåret og av god kvalitet. Drikkefølget, en Riesling Hugel harmonerte godt, og ballanserte opp den syrlige fisken helt glimrende. Vinen var forresten også perfekt temperert, noe som ikke er like selvfølgelig på disse fergene.
Kalve-entrecote med kantarell i fløtesaus
Hovedretten var en kalve-entrecotè. Som følge var det rosenkål og en kantarell i fløtesaus. Dette var gammeldags, ærlig og helt greit. What you see is what you get. For å være pirkete så var rosenkålen litt overkokt, men innenfor grensen av det akseptable. Porsjonen var i alle fall mer enn stor nok. Kalve-entrecotèn var perfekt medium stekt, og mørt nok til at biffbestikket nesten var overflødig. Fløtesausen med kantareller var riktignok kraftg, men sammen med entrecotèn ble det en myk ballanse og en rustikk rett. Dette er noe denne tradisjonelle bestemora kunne ha laget, selv om det hos henne hadde vært fare for kremering av kjøttet. Jeg skulle kanskje bare ønske meg litt mer lek med tekstur i retten. Jeg savnet noe litt crunchy å tygge på. Det ble litt bløtt det hele. Mørt kjøtt, mild fløtesaus, myke kantareller og myke rosenkål. Men skitt la gå. Godt var det! Vinfølget var tradisjonelt og trygt. Jeg fikk en Chianti Classico fra 2009, som på ingen måte tok looven fra den milde retten.
Sjokoladebrownie med vanlijerømme
Desserten var en sjokoladabrownie med vanilerømme. Helt greit nok skulle jeg anta. Igjen, ærlig realt og what you see is what you get.Den enkle, men gode italienske dessertvinen var helt okey, selv om jeg kunne tenkt meg en mørk dessertvin for å matche sjokoladen.
Restaurant Metropolitan, Stena Saga
Neste kveld var jeg tilbake ved samme bordet. Den hyggelige, og imøtekommende servitøren var som alltid veldig oppmerksom. Mens jeg kvelden før hadde fått en ferdig oppsatt meny, den såkalte Brimi-menyen, så kunne jeg andre dagen velge helt fritt.Jeg gikk for lakserogn til forrett, Bison-entrecotè til hovedrett, og sjokolade og kaffe pannacotta til dessert. Hovedinttrykket også denne kvelden var som kvelden før.
Lakserogn med mango og avocado
I forretten var det mango og avocado som var kuttet i biter og som ble servert sammen med lakserognen. Det fungerte greit, selv om jeg savnet noe løk i blandingen. Det ble litt lite smak, i forhold til hvordan jeg foretrekker å spise rogn og kaviar.
Bison-entrecote med cognac-saus
Hovedretten var en Bison-entrecote med cognac-saus og grønnsaker. For en diger biff!!!! Ærlig, real mat for menn, kanskje for kvinner også. I menyen sto det at biffen skulle være pepperstekt. Men det var det ingen antydning til, så vidt jeg kunne kjenne. Savnet av god, ristet og knust pepper var stort. Sammen med den nydelige sausen som var perfekt redusert, og tilnærmet karamellisert ble det litt lite sting ved at krydderet manglet. Da var det godt at det var litt krydder i vinen, om ikke noe annet. For hva annet kan man drikke til et slikt kjøttstykke enn en Rioja?
Desserten var småkjedelig egengltig, men igjen ærlig og real. Det smakte sjokolade, med et hint av kaffe. Men ikke noen stor smaksopplevelse.
Sjokolade og kaffe-pannacotta
Alt i alt hadde jeg to hyggelige kvelder om bord, ved vinduet hvor jeg kunne se utseilngen nedover Oslo-fjorden. Jeg vil i alle fall absolutt anbefale en tur i restauranten framfor buffèten. Prismessig ligger en Brimi-meny med vin på 660 kroner, og det er ærlig og greit. Jeg kunne ønske meg noe mer mot i menyen. Noen litt tøffere smaker. Jeg skjønner at dette er en restaurant som skal behage alle, og at den gyldne middelvei er den enkleste. Likevel: Drep meg gjerne, men ikke med graut. Det bør ikke være kjedelig å spise så god mat. Potensialet er der, bare motet til litt djervere smaker får komme fram på kjøkkenet.
Restaurant Metropolitan, Stena Saga. Basert på middager to dager på rad, september 2011. Karakter: 6/10
Karakteren er basert utelukkende på min vurdering av kvaliteten av maten, servicen og omgivelsene. Det er ikke tatt hensyn til pris
MATMANNEN 
Legg igjen en kommentar