Hvor er Rimis kjøpmannsstolthet?

Det er vel allmenn enighet om at sjømat er sunt, og at vi burde spise mer av det. Det er vel også stort sett enighet om at sjømat smaker best ferskt. Men det bør heller ikke være vanskelig å være enig i at fersk sjømat ikke er like lett tilgjengelig overalt. Jeg haddde lyst på reker og oppsøkte nærmeste matbutikk her i Oslo.

Jeg liker folk med yrkesstolthet. I Italia kan du være frisør i generasjoner. Karrieren består ikke i å starte digre frisørkjeder, men simpelthen bli naboloagets beste frisør. Kanskje regionens beste, eller landets beste. Det samme med en drosjesjåfør. Karrieren består i å bli verdens beste drosejsjåfør. Kanskje så god at driksen vil bli et godt tilskudd til lønna. Erna Solberg har vært inne på samme tankr når det dreier seg om lærere. Det må bli mulig å gjøre karriere ved å bli en bedre lærer. Kanskje ha som mål å bli Norges beste lærer. Og så kan lønna stige ved at du blir flinkere, ikke ved at du klatrer oppover i systemet og ender opp som en middels god administrativt ansatt papirflytter.

Som sagt har jeg altså sans for mennesker med yrkesstolthet. Sitter de i kassa på Bunnpris, så skal de være den beste kasse-ekspeditøren i butikken, kanksje den beste i hele kjeden. I ethvert yrke er det mulig å være stolt av jobben sin, og strekke seg til det ytterste for å gjøre akkurat denne jobben best mulig. Et godt eksempel er de ansatte på Bunnpris i Tøyengata i Oslo. De hilser alltid, slår alltid av en prat. Pakker ned i posen for folk, og jeg har også sett dem bære varer for eldre mennesker. Derfor har de da også fått en servicepris for beste service i Grønland Basar. Nå har de som mål og ha den beste servicen i hele bydelen, kanskje de blir Norges beste en gang? Det er fullt mulig, så lenge stolthet og ambisjon om å gjøre best mulig jobb, akkurat der du er akkurat nå er tilsted.

Også på Rimi i Sørlagata, like ved her jeg bor er det en del hyggelige folk i kassa. Selv om noen også er surere enn de burde ha lov til. Det er forsåvidt forståelig. Jeg synes ikke matdiskene på Rimi er spesielt inspirerende, eller egnet til å få meg i godt humør. Hvor stolte er de av varene de selger? Hva vet de om tilbereding og matglede? Inne i en Rimi-butikk lukter det ikke engang mat. Det lukter kjemisk. Men nok om mer eller mindre filosofiske betraktninger om yrkesstolthet og kjøpmannsstolthet.

Jeg kom hjem sent en kveld, og haddde ikke tid eller ork til å dra på Meny, som i stor grad har en stolthet over råvarene sine. Og et betydeli utvalg av spennende, fersk mat. Men jeg hadde lyst på reker. Frosne reker kan ofte være et bedre alternativ enn ferske, så jeg tenkte at frysedisken til Rimi kan være et helt okey alternativ på en torsdag kveld.

Dette er hva som møtte meg i Rimis frossendisk av sjømat de ville friste meg med:

Reker funnet i frysedisken hos Rimi i Sørlagata, Oslo

Bildet sier mer enn tusen ord. Frostskadde reker, som garantert er tørre og frie for smak er hva Rimi har å tilby av sjømat en torsdag kveld. Ikke mye å være stolt av. Og langt, langt unna noe som helst ambisjon om å være best i noe som helst.

Reklame