Tøv om matbutikker i Aftenposten

Aftenposten har i dag som overskrift: «Et land fullt av nær-butikker». I artikkelen kan vi lese at Norge er annerledeslandet med flest matbutikker pr. hode i europeisk sammenheng. Ica-sjef Antonio Soares mener det bidrar til høyere matpriser. Dette gir et tøvete, feil bilde og en illusjon om valgfrihet og mangfold.

Slike tall kan gi et inntrykk av at Norge er et land med stor valgfrihet og butikker på hvert gatehjørne. Mer feil får det ikke blitt. Joda, det finnes en eller annen sjappe på hvert gatehjørne i norske byer som selger industrimat pakket i plast eller papp. Og går du hundre meter opp i gata kan du finne akkurat de samme varene i en annen butikk. Valgfriheten begrenser seg  til å velge mellom hvordan varene er stablet inne i butikken. Foretrekker du varer stbalet på pall, eller i hyller?

Nordmenn elsker å reise til Hellas, Italia, Spania og Frankrike. Mange av oss kommer hjem med blanke øyne når vi forteller om de fantastiske matubutikkene med alle de gode skinkene, de gode grønnsakene. Vi forteller om hjørnebutikken hvor mor sjøl med forkle skjærer opp de lekreste påleggslag. Billig er det også, fordi du får akkurat så mye du trenger. Trenger du to pølser til middag, så får du to pølser pakket i papir. Du slipper å komme hjem med en plastpakke med ni vakumpakkede, grillpølser som trykkes småslimete ut av pakka, når du egentlig skulle ha to. Så kan du rusle litt lenger opp i gata i den lille middelhavs landsbyen og stikke innom et sjokoladeri for å kjøpe et par, tre sjokoalder til kaffen. Deilig og hjemmelaget. Du slipper å sitte der med en overpriset pose med èn kilo sjokolade fra Nidar som har ligget så lenge at den har blitt hvit i kanten og hard. Men sannsynligheten er stor for at du gomler i deg all sjokoladen, framfor å kose deg med de to du strengt tatt trengte til kaffen. Dette er altså opplevelser mange nordmenn elsker med utlandet, og vi sukker høylydt over hvor deilig det er.

Det virker som om vi ikke forstår, eller vil forstå at vi kan ha det slik i Norge også. Vi kan også ha spennende fiskebutikker i hver bygd og by. Vi kan gi grobunn for spennende osteprodusenter som kan selge til den lille ostebutikken i første etasje. Det er mulig å etablere slaktere også, som kan gi oss noe annet enn vakumpakkede nakkekoteletter og kjøttdeig. Det er mulig! Andre land greier det.

Men det er opp til deg og meg som forbrukere. Selv bor jeg i Oslo, og har ikke så mye å klage over. Et eller annet sted i byen får jeg tak i de råvarene jeg trenger til spennende mat fra bunnen av. Men mange steder i landet finnes ikke noe annet å velge mellom enn Rimi og Rema1000. Altså butikker som i liten grad selger rimelige råvarer, men konsentrerer seg om billige produkter. Jeg vil ikke ha flere butikker med billige produkter. Jeg vil ha flere små butikker med spennende ferske råvarer OG produkter. Det er mulig med større utvalg også i Norge. Men da må vi starte med å i alle fall handle i de små, uavhengige butikkene som allerede finnes og som forsøker seg med spennende varer. Vi må skrive blogger, være aktive samfunnsdebattanter i politikken for å presse fram flere spennende butikker også i Norge. Det er mulig.

Folkehelsemessig tror jeg også vi hadde tjent på at nordmenn spiste mindre og bedre, framfor dårligere og mere. Dessverre er kjedebutikkene med innpakket mat med på å forsteerke trenden som gjør oss overvektige og knaskere av kolesterolsenkende medisiner. Du blir tjukk og innfeit av ikke å få tak i gode, ferske råvarer som fisk og vilt i riktig mengde.

Reklame