-VELKOMMEN, MEN SKJERPINGS, PLEASE! (Østkantfolk, karakter 3 av 10)

Her jeg bor midt oppe på Enerhaugen er vi velsignet med mange ulike spisetilbud i nærmeste nabolag. Jeg får ikke registrert mange skritt på skrittelleren i beltet før jeg støter borti et resauranttilbud. Et pakistansk gatekjøkken, tradisjonelle Lompa, Ali-Baba med ekte kullgrill, Asylet og Vognmand Nilsen på Teaterplassen ligger alle mindre enn 200 meter unna utgangsdøra mi. Men i Tøyengata har det vært litt tynt med norske spisesteder. Jeg har derfor vært full av forventning når jeg har sett spisestedet «Østkantfolk» har begynt å ta form i Heimdalsgata 37. Den ligger på hjørnet Heimdalsgata/Tøyengata. De har laget en hyggelig restaurant med et ineriør preget av gamle vognhjul, anitkviteter og friske blomster. Riktig så trivelig faktisk. Konseptet er husmannskost på menyen, samt en egen akevittbar med mat tilpasset ulike akevitter. Mitt første møte med folka og ølet var forfriskende og jovialt, maten var det verre med….

Østkantfolk åpnet for oss i nabolaget allerede 1. mai, men ofisiell åpning var et par uker senere. Akevittens Venner var tilstede ved åpningen og kastet glans. Det finnes noen godkjente akevittsteder, og et av dem er «Fyret» på Youngstorget. Felles for både «Fyret» og «Østkantfolk» er den lune, norske innredningen.

Det er hyggelig service på Østkantfolk. Helt uten den litt snobbete tilnærmingen du kan få på restauranter med kjekke, svenkse servitører med bakoverstrøket hår. Her har du mer folk som ser ut til å være glad i god mat og godt drikke som står bak disken. Eller så er det blide, unge jenter som vil det aller beste for deg. Ølet er godt, prisen er akseptabel og det kjentes godt å sitte i sola ute i Tøyengata å ta en utepils. En rimelig måte å komme seg til mer eksotiske strøk på.

Men maten var et trist kapittek den gangen vi spiste her på en helligdag i mai. Min venninne og jeg bestilte henholdsvis pepperbiff og fiskesuppe. For det første var pepperbiffen ikke spesielt mør, og ikke var det mye pepper på den heller. Stekeskorpen manglet, så den virket mer kokt enn stekt. Ved siden av var det såkalte friske grønnsaker og råstekste poteter. Grønnsakene var friske, men de var overhodet ikke kokt. Jeg liker selvsagt at det er tyggemotstand på grønnsakene, men ikke så til de grader. Dette nærmet seg råkost, slik vi får den på Krishna eller andre ekstreme frisksportrestauranter. Potetene var råstekte, men de var ikke tilsmakt urter, eller salt og smakte nærmest ingenting. Ikke var de gjennomstekte heller. Sausen var ikke så aller verst, men garantert laget av halvfabrikata. Likevel måtte jeg be om mer av den, for ellers var alt så tørt at det måtte store mengder vann til for å svelge det ned.

Min venninne bestilte fiskesuppen, som skulle være kremet. Dette var ikke mye kremet. Det var en vassen tynn beige væske som noen fiskebiter lå og skvulpet oppi. Den smakte mer som en tynn blomkålssuppe, enn av fiskekraft. De hadde heller ikke vært rause med fisk og skalldyr oppi. Prisen var grei, 98 kroner. Men det hjelper ikke når vi var nødt til å sende den ut i retur.

Vi valgte å klage på suppen og sendte den ut igjen. Da viste Østkantfolk seg fra en utrolig bra side. Uten diskusjon fikk vi tilbud om gratis karamellpudding til desert, og vi slapp å betale noe som helst for fiskesuppen. På en måte skulle det bare mangle, men det finnes nok de sleipe restaurantene som hadde valgt å ta seg fullt betalt. Så, når det først har gått galt er det viktig at restauranten er god til å rydde opp etter seg. Det var de på «Østkantfolk» og de har min fulle respekt.

Men kjære innehaver: Jeg vet dere er ambisiøse og har en fast meny med husmannskost hver dag. Kanskje var vi bare veldig uheldige denne dagen, og jeg gir dere med glede en ny sjanse. Men jeg håper kanskje dere leser dette og skjerper inn matkvaliteten en god del. Ellers gleder jeg meg allerede til øl og akevitt til høsten, og kanskje de da også har fått orden på grytene. Lykke til, og velkommen i nabolaget.

Reklame